Forskning om sykefravær

SYKEFRAVÆR: I min kronikk om «Det uregjerlige sykefraværet» i Dagbladet 3.9. forsøkte jeg å vise at enkle forklaringer på hva som ligger bak det høye sykefraværet i Norge, ikke holder mål. Randi Wåge Aas hevder derimot i sin kronikk 12.9. at sykefraværsgåten er løst: det er sykdom og helseplager som skaper fravær fra arbeidslivet. Løsningen ligger i IA-avtalens virkemidler: god oppfølgning ved sykefravær og hensiktsmessig tilrettelegging av arbeidsplassen. Man fristes til å si som Ole Aleksander Fillibom-bom-bom da han ble forklart hvordan barn lages: bare det var så enkelt! Som Steinar Westin skriver i samme avis: sykefravær er et sammensatt fenomen vi vet alt for lite om. Ut over sykdom og individuell funksjonsevne gjenspeiler også sykefravær arbeidets krav slik som personen opplever dette, individuelle preferanser og strategiske valg. Men sykefraværet kan likevel ikke bare forklares ut fra individets situasjon: bedriftsøkonomiske kalkyler, ledelse, omstrukturering, regelverk og politikk påvirker sykefraværet i sum langt mer og må være riktigere angrepspunkter for forebyggende tiltak.

DET ER ET PARADOKS at fenomener som sykefravær og uføretrygding - som samlet koster samfunnet nærmere 90 milliarder kroner i året, i så liten grad har vært belyst gjennom vitenskapelige studier. Vi mangler fremdeles mye kunnskap og innsikt, som bare kan fremskaffes gjennom møysommelig og kvalitetssikret forskning. Å bygge politiske beslutninger på metodisk svake studier, som den ferske evalueringen av IA-avtalen foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt, kan lede riktig galt avsted. Partene i arbeidslivet går nå ekstrarunder med statsministeren for å finne ut hva som kan påvirke sykefraværet. Mitt forslag er: sett av penger til forskning!