UFORSIKTIG: Igjen kritiseres Per Sandberg for å styre forskningen. Han bør være mer forsiktig. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
UFORSIKTIG: Igjen kritiseres Per Sandberg for å styre forskningen. Han bør være mer forsiktig. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Hovedleder: Sandbergs innblanding i Veterinærinstituttet

Forskningen må være fri

Gitt fiskeriminister Per Sandbergs tidligere utspill må han være mer varsom enn andre.

Meninger

Fiskeriminister Per Sandberg får igjen kritikk for å blande seg inn i fri forskning. I Klassekampen kritiserer Torgeir Knag Fylkesnes i SV statsråden for å «styre forskningen for å bygge opp under egne ambisjoner om vekst i oppdrettsnæringen.»

Det er Veterinærinsituttet som i statsbudsjettet pålegges å «prioritere kunnskapsutvikling og faglig arbeid som kan understøtte målene regjeringen har presentert i Meld. St. 16 (2014–2015).» I andre tilfeller ville nok dette vært en uskyldig formulering, men med tanke på Sandbergs tidligere krumspring, blir det skapt unødig tvil om forskningens uavhengighet.

Det er nemlig umulig å lese pålegget om å «understøtte målene regjeringen har presentert» uten å tenke på Sandbergs tidligere uttalelser om forskning på oppdrett.

Tidligere i år mente han at Havforskningsinstituttet (HI) skulle være et «næringsvennlig institutt» og krevde at de skulle «dele ambisjonene for [regjeringens vedtak] om hvordan [oppdrettsnæringen] skulle vokse.»

På spørsmål fra Bergens Tidende om hva HI skulle gjøre om de ikke mente vekstambisjonene var forsvarlige, svarte han at da «skal de legge til grunn at det er forsvarlig, og da må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå målene.»

Dette er langt over grensen for hvordan politikere skal forholde seg til forskning.

Med en pengesterk statsforvaltning som bestiller mye forskning fra forskningsinstitutter hvor staten eier eller står for store deler av finansieringen, vil det nødvendigvis oppstå vanskelige situasjoner. Men noen grenser er klare.

Politikerne er i sin fulle rett til å bestille forskning på prioriterte områder. Men legger de seg opp i metodevalg og krever resultater som understøtter regjeringens mål, undergraver de hele ideen om hva forskning er.

ukler politikere eller andre med forskningsprosessen, gir det ikke lenger mening å kreve at politikk skal baseres på forskning. Da har vi tatt et faretruende videre steg inn i post-faktasamfunnet.

Kritikken fra Fylkesnes, som også får støtte fra Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, viser også hvordan tidligere feil forfølger deg. Et feilsteg fra en breial politiker gjør alle tvetydige signaler problematiske.

Det kan godt tenkes at regjeringen ikke ønsker å detaljstyre Veterinærinstituttets forskningsprioriteringer. Men nå lurer vi på hva som vil formidles i dialogen mellom departementet og instituttet. Det bør vi ikke være i tvil om. Sandberg er nødt til å trå mer varsomt enn andre. Tilliten er tynnslitt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook