ETTERLYSER EVALUERING: Hvordan kan det være mulig ikke å evaluere et offentlig forsøksprosjekt til 1,5 milliarder? spør Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. Foto: NTB Scanpix
ETTERLYSER EVALUERING: Hvordan kan det være mulig ikke å evaluere et offentlig forsøksprosjekt til 1,5 milliarder? spør Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forskning

Forskningens unnasluntrere

Det finnes i dag ingen mekanismer som sikrer at store politiske prosjekter må underlegges en forskningsbasert evaluering. 

Meninger

I dag finnes det ingen krav til forskningsbaserte evalueringer av store reformer og forsøksordninger. Vil ikke politikerne vite om politikken deres virker?

Høsten 2012 øremerket daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen 1,5 milliarder til et fireårig forsøksprosjekt med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Målet var økt motivasjon og læring. Samtidig forelå det sprikende forskningsresultater på sammenhengen mellom læring og lærertetthet.

I vår ble det kjent at regjeringen ikke hadde planer om å evaluere forsøket. Opposisjonen tok opp saken i Stortinget, og det endte med at Torbjørn Røe Isaksen lovet en forskningsbasert evaluering.

Spørsmålet mange stilte seg var likevel: Hvordan kan det være mulig ikke å evaluere et offentlig forsøksprosjekt til 1,5 milliarder?

Det finnes i dag ingen mekanismer som sikrer at store politiske prosjekter må underlegges en forskningsbasert evaluering. Dermed vet vi også lite om hvilken effekt politikken har.

Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) tok opp problemstillingen i en artikkel i Minerva i 2013. «kammerset innrømmes at den kunnskapsbaserte vurderingen av måloppnåelse er svak», skrev Bjurstrøm. Og videre: «Jeg ble overrasket over hvor ofte jeg som statsråd fikk til svar at «dette vet vi lite om, det er lite forskning på dette».

Sammen med blant andre Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet tilhører Arbeidsdepartementet forskningens unnasluntrere – deler av statsforvaltningen som bruker svært lite ressurser på forskning.

Det er ingenting som tilsier at disse departementene burde prioritere forskning lavere enn andre. Tvert imot har alle tre ansvar for tunge samfunnsområder, og tilsvarende store utgiftsposter på statsbudsjettet til rådighet.

Det kan være fristende for politikere å la være å evaluere sin egen reform. Da unngår man risikoen for at et politisk hjertebarn kritiseres, samt den lille utgiften på neste budsjett. Det taler for mekanismer som sikrer at alle større forsøksprosjekter underlegges en forskningsbasert evaluering.

Dette betyr ikke at «eksperter» skal bestemme mer, og politikerne mindre. Det er de folkevalgtes oppgave å veie ulike hensyn og interesser mot hverandre. Alt forskerne kan gjøre, er å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for vanskelige beslutninger.

En mulighet er å sette av en viss, fast andel av store offentlige bevilgninger til følgeforskning. En annen er å vedta et sett av regler som binder departementene til å evaluere forsøk. Ikke minst bør forsøksordninger settes i verk på en måte som gjør det mulig å forske på effekten.

Da Torbjørn Røe Isaksen satte i gang et forsøksprosjekt med økt lærertetthet på barnetrinnet, ble forsøket underlagt effektstudier fra starten. Det er et eksempel til etterfølgelse. At forskerne får komme tidlig inn i prosessen, er avgjørende.

Denne høsten diskuterer partiene forslagene til program for neste stortingsperiode. Alle har nye ideer til reformer som skal gjøre hverdagen vår bedre. Hvilket parti vil foreslå at reformene evalueres?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook