I dag finnes det ingen krav til forskningsbaserte evalueringer av store reformer og forsøksordninger. Vil ikke politikerne vite om politikken deres virker?

Høsten 2012 øremerket daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen 1,5 milliarder til et fireårig forsøksprosjekt med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Målet var økt motivasjon og læring. Samtidig forelå det sprikende forskningsresultater på sammenhengen mellom læring og lærertetthet.

I vår ble det kjent at regjeringen ikke hadde planer om å evaluere forsøket. Opposisjonen tok opp saken i Stortinget, og det endte med at Torbjørn Røe Isaksen lovet en forskningsbasert evaluering.

Spørsmålet mange stilte seg var likevel: Hvordan kan det være mulig ikke å evaluere et offentlig forsøksprosjekt til 1,5 milliarder?

Det finnes i dag ingen mekanismer som sikrer at store politiske prosjekter må underlegges en forskningsbasert evaluering. Dermed vet vi også lite om hvilken effekt politikken har.

Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) tok opp problemstillingen i en artikkel i Minerva i 2013. «På kammerset innrømmes at den kunnskapsbaserte vurderingen av måloppnåelse er svak», skrev Bjurstrøm. Og videre: «Jeg ble overrasket over hvor ofte jeg som statsråd fikk til svar at «dette vet vi lite om, det er lite forskning på dette».