Forskningens veier etter 22. juli
Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid? Hvordan bidrar sosiale medier til å stenge motforestillinger ute?
Vi står midt inne i det krevende rettsoppgjøret etter 22. juli. Mye tyder på at Anders Behring Breivik sto alene om sine handlinger. Men tankegodset han var påvirket av er han på langt nær alene om. I antologien «Motgift: Akademisk respons på den nye høyreekstremismen» analyseres utviklingstrekk i vår samtid som gruppehat, islamofobi, antisemittisme og økende grad av systematisert mistillit til myndigheter, media og akademikere.
Blant områdene det trengs mer forskning på vil vi peke på følgende:
• Kartlegge og analysere idéstrømninger. De holdninger og påstander vi finner i manifestet til Breivik, på bestemte blogger og i utallige nettdebatter er selvsagt ikke symptomatiske for generell offentlig debatt. Like fullt kan vi spore drypp fra høyreekstreme nettsteder til mainstream norsk offentlighet. Hvordan og i hvilke sammenhenger blir forestillinger og begreper overført fra et radikalt univers til å få en allmenn bruk?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
