Forskningsetikk og avisetikk

RUSFORSKNING: Dagbladets leder 20.6. om Etikk og rus inneholder så mange faktafeil at jeg må be om plass for følgende:

Regional komité for medisinsk etikk (REK) har ikke besluttet å gjennomgå noen forskningsprosjekter. REK har besluttet å undersøke sin saksbehandling i et utvalg saker fordi det har kommet kritikk mot saksbehandling. Dette er ikke det samme som en «omfattende granskning av forskning».

Avisen skriver at 5 av 75 pasienter døde i et 9 måneder langt forskningsprosjekt. Det er feil. 3 døde i denne tiden, derav én i en trafikkulykke og én ved selvmord i varetektsfengsel. Den siste lot være å ta den medisinen han fikk tildelt. Prosjektet hadde en to års etterundersøkelsesperiode. I løpet av denne tiden fikk en del av pasientene tilbakefall til heroinbruk. To av disse døde.

Videre skriver avisen at syke folk i metadonkø ble rekruttert til et prosjekt med narremedisn. Dette mener avisen er i strid med Helsinkideklarasjonens bestemmelse om bruk av kjent behandling. I 1999 var Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) helt ny i Norge. Noe over 400 pasienter ventet på behandling. Alle disse ble tilbudt å være med i prosjektet. På den tiden var bare metadon godkjent. Subutex kom i løpet av prosjektperioden, men heller ikke da godkjent for annet enn LAR. Hensikten var å prøve ut om Subutex hadde effekt også om det ble gitt på en enklere måte enn metadon. I så fall ville vi ha et virkemiddel som kunne brukes for de som ventet. Det kunne også begrunne forenkling av reglene for LAR. 106 pasienter meldte seg til prosjektet. Skal man prøve ut om et medikament har en bestemt effekt, er det standard metode å bruke placebo. Dette er ikke i strid med Helsinkideklarasjonen.

Dagbladet mener at desperate heroinister kan føle seg tvunget til forskningsdeltakelse. Med mangeårig erfaring fra behandling vil jeg mene at det er vanskeligere å tvinge heroinister til noe de ikke vil, enn avisen synes å tro. Dessuten: om underskudd på behandlingskapasitet gjør at en antatt desperasjon forhindrer informert frivillig samtykke, blir behandlingsforskning svært vanskelig. Dette rammer til syvende og sist den målgruppen både avisen og forskere ønsker å beskytte.

Halvsannheter og forvrengninger fra Aftenpostens ulike oppslag går nå sin gang gjennom avisverdenen nokså uforstyrret av mine tilsvar i avisen. Dette kan jeg gjøre lite med. En beskrivelse av de aktuelle prosjektene er fra 23.6 lagt ut på SERAF’s hjemmeside ( www.seraf.uio.no). Det er korte vurderinger av de kritikkpunktene vi har oppfattet. Det er link til avisoppslagene.