Forskningsetisk moralisme

SUDBØ-SAKEN: I en replikk 4. august etterlyser Ingunn Skre og Vidje Hansen en reaksjon fra undertegnede på deres forskrekkelse over at jeg kunne finne på å skrive en kronikk sammen med en av medforfatterne i Sudbø-saken om forskningsskandalens institusjonelle sider, og det dagen før Granskingskommisjonens rapport ble fremlagt.

DERES KARAKTERISTIKK av mitt systemkritiske kronikk-samarbeid med Jon Sudbøs tvillingbror som uttrykk for «svært dårlig skjønn», finner jeg underlig tatt i betraktning av at jeg hele tiden har fastholdt kritikken av medforfatternes rolle i forskningsskandalen, også direkte overfor Asle Sudbø. Radarparet Skre/Hansen unnlater forøvrig å nevne at fra saken ble kjent i januar, har jeg ved flere anledninger i tillegg kritisert institusjonen Rikshospitalet-Radiumshospitalet for systemsvikt. I motsetning til Skre/Hansen har jeg vanskeligheter med å se det gale i å ha to kritiske tanker i hodet samtidig. For undertegnede koker derfor kritikken ned til en type moralisme som forlengst burde vært avfeldiget: At man ikke skal ha samkvem med mennesker som er blitt grepet i «synd».

MITT AVSLUTTENDE spørsmål til Skre/Hansen blir derfor: Var den systemkritikk jeg tillot meg å rette mot Rikshospitalet-Radiumshospitalet i månedene før kronikk-samarbeidet med Jon Sudbøs tvillingbror også et utslag av dårlig skjønn? Dersom svaret på dette spørsmål ikke er bekreftende, bør radarparet fra nord i det minste åpent kunne erkjenne sin moralisme.