Forskningsministerens rosemaling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I SITT SVAR 19.01 på vår kronikk om tilstanden for norsk forskning skriver statsråd Kristin Clemet at «norsk forskning er på rett vei, og at det nå er grunnlag for å ha ambisjoner om å heve Norge til en forskningsnasjon i verdenstoppen». Dette høres vel og bra ut, men angivelse av riktig veiretning sier lite om hvor langt forsknings-Norge fortsatt befinner seg fra det mål Stortinget allerede i 1985 satte seg: Å komme opp på et ressursnivå tilsvarende gjennomsnittet i OECD-landene. Det er fremdeles langt igjen, til tross for at Clemet i sin kronikk i Aftenposten i januar 2003 bekreftet at regjeringens mål er at forskningsinnsatsen skal heves til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.

Hun tilføyde at dette er «ambisiøst men nødvendig». Hvorfor kan ikke Utdannings- og forskningsministeren innrømme at forskerne og forskningsinstitusjonene nok engang er presentert for tomme løfter? I sin kronikk sier Clemet at det er vår sterke økonomi som gir oss muligheten til å gjennomføre «den forskningsopptrappingen som nå er i gang». Hvorfor bruker vi da ikke den muligheten? Det norske forskersamfunnet etterlyser et klart svar på disse to spørsmålene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer