Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Førskolen som forsvant

Høyre burde kunne innrømme at det ble mindre lek og fleksibilitet med «Kunnskapsløftet».

KUNNSKAPSLØFTET: Noen elever mister motet og blir frustrerte hvis de ikke henger med i jaget etter å lære alle bokstavene før jul i første klasse. De trenger ofte mer tid og mer lek, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB Scanpix
KUNNSKAPSLØFTET: Noen elever mister motet og blir frustrerte hvis de ikke henger med i jaget etter å lære alle bokstavene før jul i første klasse. De trenger ofte mer tid og mer lek, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Jeg har vært lærer i barneskolen i hele mitt voksne liv. Da Reform 97 ble innført i 1997, og seksåringene ble hentet fra barnehagen og plassert i skolen, sto jeg der og tok imot dem. De var nervøse og forventningsfulle.

Siri Skjæveland Lode
Siri Skjæveland Lode Vis mer

Den uttalte planen var at første klasse skulle være et førskoleår preget av lek og temabasert undervisning. Vi skulle bruke det beste fra barnehagen og det beste fra skolen.

I starten hadde vi en viss frihet i organisering av tiden. Vi kunne være fleksible. Klasserommene hadde leker, som klosser og et butikkhjørne, og vi jobbet med å skape stimulerende lekemiljøer både ute og inne. Dét fikk ikke vare lenge.

I 2001 var Kristin Clemet ny utdannings- og forskningsminister, og hun tok imot de norske PISA-resultatene, som viste seg å være midt på treet. Etter noen år kom skolereformen «Kunnskapsløftet», og det ble slutt på fleksibiliteten. Læringstrykket skulle være hardere, og det ble strengere krav til leseferdigheter tidligere i løpet.

Førsteklasserommet ble som alle andre klasserom, og fag- og timefordelingen ble fast organisert. Tiden til friminutt ble mindre.

I et debattinnlegg 7. juli avviser Høyres Kent Gudmundsen at «Kunnskapsløftet» førte til at leken ble skjøvet til side av mer regulerte og stillesittende aktiviteter for de minste.

Jeg forstår ikke hvordan han kan gjøre det. Tror han ikke på alle lærerne, foreldrene og professorene som forteller om det motsatte?

Nå har Regjeringen endelig satt i gang en evaluering av seksårsreformen, og jeg er glad for at det er et mål å vurdere intensjonene opp mot hvordan skolehverdagen til de minste faktisk ble. Gudmundsen vil forhåpentlig lese rapporten grundig når den kommer.

Ifølge Gudmundsen er det viktig for barna å lære grunnleggende ferdigheter tidlig, og hvis jeg forstår ham riktig, mener han at det må til for at barna skal få en mestringsfølelse.

Det gjelder nok ikke for alle. Noen elever mister motet og blir frustrerte hvis de ikke henger med i jaget etter å lære alle bokstavene før jul i første klasse. De trenger ofte mer tid og mer lek.

For ordens skyld må det nevnes at Gudmundsen vil ha mer lekbasert læring, og det er bra. Lekbasert læring er riktignok ikke lek slik barna forstår lek, men heller en form for aktiv og praktisk undervisningsmetode. I tillegg til lekbasert læring må det være rom for vanlig lek.

Barna lærer mye gjennom leken (tenk bare på eksperimenteringen, kreativiteten og konfliktløsingen), og leken er deres foretrukne måte å være sammen på. Dersom barn skal finne mening i skoledagen, må det finnes rom for deres egne uttrykk og samværsmåter. Jeg tror det vil gi flere elever motivasjon og mestringsfølelse, og dermed også mer læring.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!