DEBATT

Forskyvninger i det politiske landskapet

Hva var det som skjedde, var det noe som brast? Solbergregjeringen skiftet ikke justisminister uten spetakkel. Men bråket kan også innevarsle et skifte i vår politiske kultur.

POLARISERT: - Den politiske kulturens merkesteiner er flyttet til høyre de siste 30 årene. Resultatet er at det offentlige ordskiftet er blitt mer polarisert, mellom to leire som kjemper for å utdefinere den andre fra det moralske fellesskapet. I dag viser dette seg ved at offentlige samtaler ofte tar form av legitimitetskamper, skriver artikkelforfatteren. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
POLARISERT: - Den politiske kulturens merkesteiner er flyttet til høyre de siste 30 årene. Resultatet er at det offentlige ordskiftet er blitt mer polarisert, mellom to leire som kjemper for å utdefinere den andre fra det moralske fellesskapet. I dag viser dette seg ved at offentlige samtaler ofte tar form av legitimitetskamper, skriver artikkelforfatteren. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sylvi Listhaug er kommunikasjonsrådgiver og ekspert på å provosere. Etter litt frem og tilbake sier de fleste i ettertid at den siste provokasjonen gikk for langt, men etterspillet har vist lite anger og den skjebnesvarngre facebookoppdateringen skilte seg mest fra de foregående med dårlig timing.

Et sterkt hat mot Arbeiderpartiet har fått rot i deler av norsk offentlighet. Når Listhaug fremstiller Arbeiderpartiet som fiender av Norge, vet hun naturligvis at hun spiller på sirkulasjon av ondsinnete rykter og nedsettende personkarakteristikker av Støre.

Da regjeringssjefen erklærte at hun ville stille kabinettspørsmål for å redde justisministeren krysset hun en grense. En ting er å tåle aggressiv populisme i egne rekker, noe annet er å forsvare det med selve regjeringsprosjektet som innsats.

Dette betyr naturligvis ikke at all politikk skal foregå pent og pyntelig, men det går en grense. En grense går ved å omtale meningsmotstandere som om de ikke er legitime motstandere, som fiender. Denne formen for kommunikasjon handler ikke først og fremst om innholdet i det som blir sagt, det er en måte å flytte merkesteinene i den politiske kulturen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer