Til Jon M. fra en av mange skogsmatroser:

Forsøker et klønete brassespark med sørgebånd rundt ballen, Jon

Pokker også, dette var for tidlig.

GODE MINNER: Nei, VM-boka. det har vi vel ikke tenkt på skrive mer eller hva Dag? Nei, men jo. Ja. Nei, Jo, vi blir vel med. Noen sånt ble det vel sagt over bordet en kveld på Bristol i 2014, og vips så ble det til at Jon Michelet og Dag Solstad kom ut av sitt selvpålagte VM-bokeksil og ble med to fra Dagbladet og sørget for ei av mange VM-bøker fra Brasil i 2014. Foto: Tom Stalsberg.
GODE MINNER: Nei, VM-boka. det har vi vel ikke tenkt på skrive mer eller hva Dag? Nei, men jo. Ja. Nei, Jo, vi blir vel med. Noen sånt ble det vel sagt over bordet en kveld på Bristol i 2014, og vips så ble det til at Jon Michelet og Dag Solstad kom ut av sitt selvpålagte VM-bokeksil og ble med to fra Dagbladet og sørget for ei av mange VM-bøker fra Brasil i 2014. Foto: Tom Stalsberg. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jon, takk skal du ha for raushet, varme, engasjement og at du ble med på stuntet som VM-bok i 2014 var – sammen med godeste Dag Solstad og kollega Morten Pedersen. Det var ikke så mange som likte boka, men vi hadde det gøy, og boka er langt bedre enn det jålete og slemme Morgenbladet skulle ha det til. Må være lov å sparke dem litt hardt på leggen fire år etterpå vel?

Okke som. Takk Jon, for at du de gangene jeg traff deg var oppmuntrende, «keep up the good work, svinger på sistesida i blekka». Pokker også, Jon.

Jeg kjente deg ikke veldig godt, men det var alltid hyggelig med en replikk på gata eller en samtale på en festival der det var noen ord med i laget, men det var fotball først og fremst vi snakket mest om. Det var her vi traff hverandre på Litteraturhuset i Oslo under store mesterskapet, «Litterær salong med skruknotter».

Søren, Jon. Dette var tidlig, men takk for at du fikk inn en perlerad med fulltreffere de siste åra. Et viktig ettermæle og et monumentalt romantestamente for krigsseilerne, dette maktet du med glans. Respekt. Veit ikke, men tror de sju hav har litt ekstra salt i øyekrokene framover. Vi er mange rare skogsmatroser med en siste hilsen fra babord, navigasjonslyset her er som kjent rødt. Jon, vi sendte også et knippe e-poster og tekstmeldinger til hverandre under VM-skrivingen og etterpå som her, høsten 2015, september:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer