Forsoning eller frykt?

MUHAMMED: Mange har følt på uro og redsel de siste ukene. Vi har sett at er Norge blitt utsatt for en bølge av drapstrusler mot nordmenn, voldelige demonstrasjoner, boikott-trusler, flaggskjending, brenning av vår ambassade i Syria og de krigsliknende scenene som utspant seg i Afghanistan. Vi har hørt om trakassering og stigmatisering av norske muslimer. Det har kommet meningsmålinger som viser at mange nordmenn har blitt mer skeptiske til muslimer på grunn av det som har skjedd. Aggresjon, frykt og hat har preget nyhetsbildet. Det har vært urovekkende og nesten uvirkelige dager.Før helga var det helt andre ord som sto i fokus. Håp, forsoning og respekt. For oss var det sterkt å se forsoningen mellom Vebjørn Selbekk og leder for Islamsk råd i Norge, Mohammad Hamdan. Selbekk beklaget at Magazinet gjennom trykkingen av Jyllands-Postens tegninger hadde såret mange muslimer. Hamdan aksepterte. De tok hverandre i hendene. La saken bak seg. Og sammen sendte de ut et budskap om gjensidig respekt, og om å leve fredelig sammen.

TILGIVELSEN og forsoningens makt ble demonstrert. Hat og fordommer ble bygget ned og forståelsen mellom kulturer og religioner vokste. Brua ble bygget fra to brukar med solid forankring. Ingen slo av på sin forankring. Ingen vek en tomme på sine prinsipper. Men de brukte det de har felles: Forsoningens og tilgivelsens språk. Det ble brua.For oss som deltok i prosessen er det viktig å si: Ikke på noe tidspunkt opplevde vi noe press for en slik løsning fra regjeringens side, slik kritikere har hevdet. Dette var partenes løsning og kontakten om en presentasjon sammen med representanter for regjeringen ble tatt etter at løsningen var på plass.I denne kritiske tid har Norge et valg: Vi kan velge å fortsette på forsoningens og integreringens vei. Eller vi kan velge mer frykt, avstand og hardhet. Freds- og menneskerettsforkjemperen Martin Luther King jr. sa det slik: «Menneskene hater hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke tar kontakt med hverandre.»

VI ER overbeviste om at vi må bygge ned frykt og avstand, ikke nøre opp under den. De beste bruer bygges mellom brukar som er solid forankret. En bevissthet om egne verdier gir trygghet i møte med andres. Da kan vi også finne at mye mer er felles. Men uten kontakt skapes fremmedgjøring og frykt. Derfor vil vi stå opp for trosfrihet og ytringsfrihet. Og vi vil gi vår støtte til dem som forfølges for sin tro eller sine meningers skyld i land som ikke respekterer disse grunnleggende menneskerettighetene.Alle kan bidra til dette. Vi ønsker ikke større avstand og frykt i våre nabolag, på skolevei og arbeidsplasser. Gjennom å åpne oss for hverandre og bygge små bruer av kontakt kan vi bidra til det motsatte. Om det skjer over hagegjerdet, i lokalmiljøet eller på andre måter - vi har alle et ansvar for å skape et samfunn med hjerterom. Å gjøre folk kollektivt ansvarlige for enkeltepisoder er forkastelig. Vi reagerer sterkt når nordmenn drapstrues, når det oppfordres til boikott av alle norske varer og bedrifter, eller mobiliseres til angrep mot norske ambassader.

DET OPPLEVES like urettferdig når en drosjesjåfør i Stavanger opplever at folk nå nekter å la ham transportere dem fordi han er muslim. Vi må vaksinere oss mot smitte fra det hat og den frykt som har infisert befolkningsgrupper i konfliktområder i andre deler av verden. De som har lovlig opphold i Norge og retter seg etter norske lover og regler skal ha rettigheter som andre, de skal ikke diskrimineres - verken ut fra hudfarge, etnisk bakgrunn eller tro. Vi må ikke la denne situasjonen sette årelangt integreringsarbeid i Norge tilbake. Norge må videreføre kampen for demokrati og menneskerettigheter, og for fredelig sameksistens mellom folk, grupper og religioner. Vi har et valg: Vi kan spille på og skape mer frykt og avstand - eller vi kan velge forsoningens og integreringens vei.Vi tror og håper Vebjørn Selbekk får rett i det han avsluttet sin erklæring med sist fredag: Kanskje kan det komme noe positivt ut av dette vanskelige som har hendt. Kanskje kan vi alle lære noe viktig. Om ytringsfrihet. Om dialog. Og om religion.