Forsoning i Afghanistan?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Gjennom 23 år med væpnet konflikt har Afghanistans befolkning vært hardt rammet. Den nåværende konflikten startet med at det Sovjet-orienterte kommunistpartiet gjorde statskupp i 1978. Kommunistene kompenserte for liten folkelig støtte ved å bruke våpenmakt. Sovjet invaderte, delvis for å få de afghanske kommunistene til å moderere seg, men resultatet var en intensivering av motstanden. Omfattende bruk av vold og direkte overgrep mot sivilbefolkningen preger kommuniststyret, som satt frem til 1992, med direkte sovjetisk nærvær frem til 1989. Også motstandsbevegelsen hadde en tvilsom praksis, blant annet gjennom tvangsrekruttering, tilfeldig fengsling og bruk av tortur. For den jevne afghaner var det som et overgrep da det mot slutten av 80-tallet ble brukt artilleri og raketter mot Kabul.

I 1992 gikk kommunistene av, og en ny regjering med basis i motstandsbevegelsen tok makten. Partene i regjeringen startet krig mot hverandre. Etniske og religiøse skillelinjer ble viktigere. Spesielt Kabul ble hardt rammet, med massakrer på sivile og hundretusener som flyktet. Partene baserte seg på en velutviklet krigsøkonomi, narkotikaproduksjon og smugling av kapitalvarer. I sin tidligste fase, fra 1994 til 1995, fremsto Taliban som et mulig alternativ. De var konservative, med en moralsk posisjon fundert i religionen. Men også Taliban ble etter hvert ansvarlig for massakrer på sivilbefolkningen, spesielt etter militære nederlag i sentral- og nordområdene. Etter at Nordalliansen nå har gjeninntatt store deler av landet, er det kommet nye rapporter om overgrep, ikke minst mot krigsfanger fra Taliban. Alle parter har vært og er involvert i overgrep.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer