KOMMENTARER

Forsoningens kansler

I dag, den 18. desember, er det 100 år siden etterkrigstidas mest visjonære tyske politiker, Willy Brandt, ble født.

NY TILLIT: Dette er et av etterkrigstidas mest ikoniske bilder - Willy Brandt på kne ved krigsminnesmerket i Warszawas ghetto i 1970. Foto: Bettmann CORBIS / NTB Scanpix
NY TILLIT: Dette er et av etterkrigstidas mest ikoniske bilder - Willy Brandt på kne ved krigsminnesmerket i Warszawas ghetto i 1970. Foto: Bettmann CORBIS / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Men la oss begynne i året 1992, noen uker før han døde. Da fikk han, som så ofte, besøk av sin fremste etterfølger, kansler Helmut Kohl. Brandt var så sterkt svekket av kreft at han til vanlig knapt kom seg opp av sengen. Men da kansleren kom, satt han i stuen iført skjorte og slips. «Hør her, når jeg kommer til deg, trenger du da ikke å ta på slips», sa Kohl. Brandt svarte: «Når forbundskansleren kommer, hører det til».

Nyhetsmagasinet Der Spiegels minneartikkel om Brandt toner ut med denne historien. Den forteller noe vesentlig om Brandt. Han var en stor tysk patriot, med sans for symboler, noe han viste da han knelte i Warszawa desember 1970. Gjennom tre lange livsfaser, først som politisk flyktning i Norge og Sverige, så som høyprofilert borgermester i Berlin og kansler i Vest-Tyskland for så å tilbringe de siste 18 år som eldre statsmann med hele verden som arena, tapte han aldri av syne at det var tysker han var. Samtidig beskriver hans nærmeste ham som en politiker som var en fremmed over alt. I Norge var han mer norsk enn noen nordmann, hevder Sigurd Evensmo i sine memoarer, men likevel var han også her en fremmed, skriver den tysk-norske historikeren Einhart Lorenz i en velskrevet biografi som er utkommet på norsk til 100-årsmarkeringen. («Willy Brandt - et politisk liv», Res Publica 2013).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer