Først ble Martin datafrelst. Det andre som skjedde var at mobberne fant ham

Vi får et inntrykk av at en overveldende epidemi truer med å knekke ungdommene våre, skriver Martin Bergesen.

HVORFOR? For når du snakker om spillavhengighet, er det meg du snakker om. En overvektig, klossete, utrent, ensporet, sosialt handikappet guttunge som blir sint når han, etter å ha tilbrakt hele ettermiddagen og kvelden foran dataskjermen, får beskjed av foreldrene om at nå er det nok, men som vifter dem bort og spiller videre fordi han ikke klarer rive seg løs. En sånn man med god grunn bør være bekymret for. Men hvorfor ble det slik? Foto: JOHN T. PEDERSEN
HVORFOR? For når du snakker om spillavhengighet, er det meg du snakker om. En overvektig, klossete, utrent, ensporet, sosialt handikappet guttunge som blir sint når han, etter å ha tilbrakt hele ettermiddagen og kvelden foran dataskjermen, får beskjed av foreldrene om at nå er det nok, men som vifter dem bort og spiller videre fordi han ikke klarer rive seg løs. En sånn man med god grunn bør være bekymret for. Men hvorfor ble det slik? Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I andre klasse på Nordskogen skole i Båtsfjord skjedde to viktige ting i livet mitt.

Det ene var at jeg fant dataspillene.

Det var en aktivitetsdag på skolen og jeg satt på ei treningsmatte foran en tv med en Nintendo-konsoll og styrte Mario på klossete vis rett i en ond sopp, døde og forelsket meg i samme øyeblikk.

Det andre som skjedde var at mobberne fant meg.

Du kan nå betale med

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer