FASADE: Overfor familie og venner forsøkte jeg å glatte over. Jeg ville så inderlig at forholdet skulle fungere av hensyn til barna, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Ermolaev Alexander / Shutterstock / NTB Scanpix
FASADE: Overfor familie og venner forsøkte jeg å glatte over. Jeg ville så inderlig at forholdet skulle fungere av hensyn til barna, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Ermolaev Alexander / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner

Først da han slo, skjønte jeg at det var vold

Merete (36) kunne blitt et nytt tall i den dystre statistikken over partnerdrap.

Meninger

I 2015 utgjorde partnerdrap 40 prosent av alle registrerte drap i Norge.

«Jeg ser nå i ettertid at han gradvis manipulerte meg, drev meg inn i det. Nå merker jeg hvor mye energi jeg brukte på å gå på tå hev og tilrettelegge for ham. Overfor familie og venner forsøkte jeg å glatte over. Jeg ville så inderlig at forholdet skulle fungere av hensyn til barna».

Dette er historien til Merete, en av tusenvis av norske kvinner som har blitt utsatt for vold fra partneren sin. I dag, på FNs internasjonale dag mot avskaffelse av vold mot kvinner, ønsker jeg å fortelle hennes historie.

GENERALSEKRETÆR: Grete Herlofsen.
GENERALSEKRETÆR: Grete Herlofsen. Vis mer

Merete ble i sommer truet på livet av sin daværende ektemann. Gravid i 12. uke og med sine to barn i skolealder som vitne, gikk partneren til angrep på henne i hjemmet. Dette er en historie om en kvinne som har blitt utsatt for manipulering, psykisk terror, grov vold og drapstrusler. Det er en historie om et helsevesen som ikke oppdaget volden. Om et barnevern som ble alarmert, men ikke reagerte. Om politiet, som ila voldsutøveren besøksforbud, men som ikke vil gi Merete voldsalarm. Historien om en voldsutsatt kvinne som ikke slipper unna voldsutøveren uansett om hun bryter ut av forholdet. Politikerne snakker om at vold må bekjempes, men følger ikke opp med tilstrekkelig tiltak og midler.

«Den sommerkvelden får han et panikkanfall på kvelden. Jeg tenkte at han hadde taklet dagen dårlig. Han kler på seg og sier han skal gå ut en tur. Det går en time, to timer … Han bombarderer meg med meldinger. Blir mørkere og mørkere til sinns. Til slutt sovner jeg – og våkner av at noen låser seg inn. Jeg later som jeg sover når han kommer inn på soverommet. Lukter at han har vært på puben.»

For meg er Merete en kvinne som levendegjør den ansiktsløse voldsstatistikken. Forskerne anslår at mellom 75000 og 150000 opplever vold i nære relasjoner i Norge. Kvinner er langt mer utsatt enn menn.

«Ring politiet, for jeg skal drepe deg og barna».

Begge barna er nå våkne og kommer løpende bort til meg. De fortalte senere til politiet at han hadde slått meg i magen.

Merete kunne blitt et nytt offer for partnerdrap i Norge denne sommerkvelden i Oslo. I fjor utgjorde partnerdrap 40 prosent av alle registrerte drap. 2015 var et dystert toppår, vanligvis utgjør slike drap en fjerdedel av alle drap her i landet. Merete klarte heldigvis å ringe 113. Politiet kom raskt fram og pågrep ektemannen, mens hun og barna søkte tilflukt på krisesenteret.

Siden hun var 18 hadde Merete levd med en mann som kunne bli sint for ingenting, som fikk henne til å føle seg liten og dum. En gang kom yngstemann til Merete og sa: «Jeg håper den mannen som kysset deg er borte». «Hvilken mann?», spurte Merete, «jeg har jo bare kysset pappa – og deg og broren din». «Det er ikke det pappa har sagt», svarte sønnen da.

Etter å ha fått det hele litt på avstand, ser hun at vold ikke nødvendig vis trenger å være fysisk – at all vold ikke gir blåmerker.

«Det har aldri vært noe fokus på hva psykisk vold er for noe. Vi lærer at å slå er feil, men ingen snakker om dominerende og kontrollerende partnere. Hadde han slått, hadde saken vært grei, men den psykiske volden er jo omtrent umulig å dokumentere, den er så lite håndfast».

Meretes historie minner meg på at skal vi forebygge partnerdrap, må vi bekjempe alle former for vold mot kvinner – også den psykiske volden. Fysisk vold er nært knyttet til psykisk vold. Nær halvparten av de norske kvinnene som har vært utsatt for vold fra partner oppgir at de også har vært utsatt for kontrollerende atferd (NKVTS, 2014). Å få fram kunnskap om psykisk vold er viktig, fordi det kan få kvinner til å bryte ut av usunne forhold.

Etter bruddet har Merete fortalt sin historie minst åtte ganger. Til politiet, krisesenteret, barnevernet, skolen, Nav, fastlegen, arbeidsgiver og advokat. Hver av dem eier sin lille del av historien – ingen eier hele. Hvem veileder, guider, støtter og ser at hun får den bistand hun trenger? Ingen. Man skal være ressurssterk for å være voldsutsatt.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2017 om å utrede et pakkeforløp for voldsutsatte er derfor et stort og viktig skritt i riktig retning. Dette er noe Norske Kvinners Sanitetsforening har kjempet for i lengre tid. Et pakkeforløp vil redusere opplevelsen av å være kasteball mellom helse- og sosialetaten og politi og rettsvesen.

«Barnevernet ringte etter at minstemann hadde kommet i barnehagen med et merke på halsen. Vi foreldre ble innkalt til et møte. Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det, eller hvordan vi hadde det hjemme».

Hvis regjeringen virkelig mener at vold i nære relasjoner skal bekjempes, må hjelpetilbudene til voldsutsatte og voldsutøvere kraftig utbedres, kunnskap om vold må økes både blant profesjoner som hyppig møter voldsutsatte og generelt i befolkningen.

I vårt naboland, Sverige, har regjeringen bevilget SEK 900 millioner til en nasjonal strategi mot vold. En tilsvarende satsing er helt nødvendig også her hjemme. Norske Kvinners Sanitetsforening støtter derfor barneombudets krav om én voldsmilliard i året over statsbudsjettet de neste ti årene.

I dag er det FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. Meretes historie viser at vi har en lang vei å gå før voldsutsatte kvinner får den hjelpen de har krav på. Skal vi fortsette å skryte av at vi bor i et av verdens mest likestilte land, så skylder vi Merete og alle voldsutsatte kvinner å ta volden som rammer dem på største alvor.

Vold mot kvinner er vår tids største likestillingsutfordring. Utfordringen må få politisk anerkjennelse og politisk prioritering. Først da får kvinnene den bistand de har behov for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook