Først, også som kvinne

Professor Lucy Smith døde denne uka.

 FØRSTE DAME:  Lucy Smith var først i mye alvorlig og viktig. Men hun ble landskjent som dommer i TVs "Kvitt eller dobbelt". Hennes juss ble delt mellom børs og katedral.
FØRSTE DAME: Lucy Smith var først i mye alvorlig og viktig. Men hun ble landskjent som dommer i TVs "Kvitt eller dobbelt". Hennes juss ble delt mellom børs og katedral.Vis mer
Kommentar

Lucy Smith var først i mye. Hun var også første kvinne i mye. Slik ble hun, som Marit Halvorsen skriver i biografisk leksikon, en rollemodell for andre kvinnelige jurister.

Det er en linje i norsk historie der kvinner fra borgerskapet har spilt en helt spesiell rolle i samfunnslivet. De har vært engasjert i fredssak, likestilling, barns stilling - og fordi de sto på barrikadene for forandring, er de også blitt betraktet som radikale. Det betydde ikke nødvendigvis at de tilhørte den politiske venstresiden. For der betraktet man aldri slike temaer som spesielt interessante. Men de befant seg heller ikke på høyresiden, som med ryggmargsrefleks sto imot alt nytt.

Lucy Smith kan plasseres i denne tradisjonen. Hun kom fra det solide borgerskap på Smestad i Oslo. Men hun var sterkt reformorientert i alle de saker hun engasjerte seg i. Som jurist var hun rett nok opptatt av så vel børs som katedral. Tidlig i karrieren ledet hun utvalget som reviderte børs- og verdipapirloven på et tidspunkt da Arbeiderpartiets Einar Førde betraktet det som å bære havre til en død hest. I sin doktoravhandling tok hun for seg barneretten. På dette feltet spilte hun også en internasjonal rolle. Først ryddet hun grunnen her hjemme, så innenfor FN-systemet, for deretter å sørge for at barnekonvensjonen kom tilbake som norsk rett. Det brakte henne til slutt inn i en kritisk posisjon til regjeringsadvokaten og regjeringen.

Før kampen for barneretten hadde hun vært med på å opprette kvinnerett som et nytt fagfelt på Universitetet i Oslo. Hun kalte seg ikke feminist, men ville med kvinneretten synliggjøre urimelig ulikhet også i rettssystemet for kvinner og menn.

En av hennes juridiske etterfølgere, Anine Kierulf, definerer seg som «jurist» når hun blir utesket sitt politiske ståsted. Det samme vil jeg gjøre når jeg skal plassere Lucy Smith. Med børsrett, kvinnerett og barnerett befant hun seg alltid i en radikal posisjon. Hun var rettsliberal, og kjempet for de svakeste i samfunnet. Hun brøt nye veier som ennå ikke fantes. Men partipolitisk er hun uplasserbar, selv om hun sikkert var en samvittighetsfull borger som gjorde sin plikt på valgdagen.

Vi i Dagbladet har også nytt godt av Lucy Smiths kunnskaper og engasjement, da hun i mange år var formann i representantskapet og Dagbladets stiftelse.

Det henger et praktfullt Gullvåg-portrett av Lucy Smith innenfor den beskjedne inngangen til administrasjonsbygningen på universitetet på Blindern. Huset er oppkalt etter henne, en gest som springer ut av hennes rektorperiode i en omformingstid for universitetet. Også her engasjerte hun seg for forandring, og sådde dermed frø til en langvarig strid innen akademia. Men hun sto løpet.

Privat var Lucy Smith en festlig dame. Hun kunne også si klart og tydelig hva hun mente, også når hun var uenig. Men poengene ble framført med glimt i øyet og ofte med humor. Det første kan mistas som et mannlig trekk. Det siste er opplagt en kvinnelig dyd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.