AVSLØRING: The Beatles, her representert ved Paul McCartney, skreiv on Brexit fra 1962 til 1970. De var forut for sin tid. Foto: NTB Scanpix
AVSLØRING: The Beatles, her representert ved Paul McCartney, skreiv on Brexit fra 1962 til 1970. De var forut for sin tid. Foto: NTB ScanpixVis mer

Forstå Brexit via The Beatles

 Vi sier som vår trofaste fastlege, doktor Guinness: Pint of no return.

Meninger

Avdelingen for dustehumor presenterer: Det britiske folket har talt: Brexit. Verden skjelver i børs og i katedral og blir det nå tredje verdenskrig på pub eller vil Boris tufsen farge håret rødt eller vil skottene sette seg i livbåtene og fosse over til oss her på berget eller skal Nord-Irland begrave alle stridsøkser for en samlet grønn øy eller vil arbeiderklassens dronning, Elizabeth, selge unna sølvtøyet for å redde nasjonen?

Mange spåmenn og kvinner, fra diverse banker og politiske lederavdelinger, spår og misforstår og analyserer, men vi tar det med knusende ro og forvalter vårt pund like dårlig som Bank of England. Vi sier nemlig som vår trofaste fastlege, doktor Guinness, Pint of no return.

Derfor dro vi i natt nesten over til England for å gi våre kjære venner en trøst via nasjonens pop- og rockhistorie. Det få menn og kvinner, med seriøse rynker i panna, vet er at The Beatles skreiv om Brexit fra 1962 til 1970. David Cameron fikk som kjent sangen «Fool On the Hill», i 1967. Låta stammer fra albumet «Magical Mystery Tour». Her synger The Fab. Four ut om framtidsutsiktene til UK.

At ikke én av Aftenpostens mange bedrevitere ei heller har fått med seg at Lennon & McCartney var forut for sin tid, med låtene «The Long and Winding Road», «Ticket to Ride» og «Tomorrow Never Knows», er for mange av oss en like stor gåte som om at ikke VG har trykket tekstene til «Hello, Goodbye» og «The End» på lederplass - der det ellers står mye tant og tøv.

NRK må også skjerpe seg ettersom sendinger fra Storbritannia burde vært spritet opp med «We Can Work it Out». Vi sender også et jagerpapirfly til Klassekampen som ikke ryddet førstesiden med bokstavene «Revolution». Eller «Till The End of The Day» som Ray Davies og The Kinks proklamerte i 1966. Dagbladet? Vi har siden torsdag spilt Genesis-albumet fra 1973, «Selling England by the Pound». Vi er ikke alltid foran, men vi roper ikke «Get Back», men hører Vera Lynn synge:

We'll meet again

Don't know where

Don't know when.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook