I sitt nyeste påfunn for å bekymre befolkningen unødig har statsminister Erna Solberg sendt ut beredskapsminister Sylvi Listhaug for å skaffe regjeringen utvidede fullmakter og mer makt i unntakstilstand i fredstid. I begrunnelsen legger regjeringen hovedsakelig vekt på det høye antallet asylantankomster i 2015.

Regjeringens intensjon kan tolkes på to måter. Enten er det ren propaganda for å understreke for velgerne sine at de ser på asylantankomster som en «krise». Dermed må utspillet tolkes som en kommunikasjonsstrategi og forsøk på å argumentere for en enda strengere asylpolitikk. Intensjonen kan også tolkes noe mildere. Det kan være at regjeringen faktisk anser det som at 31.145 menneskers ankomst til landet (riktignok hvorav over 70% kom i perioden september til desember) som en reell krise som krever ekstraordinære inngripen i folks rettigheter og unntak fra lovgivning. I så fall står det svært dårlig til med kriseledelsesferdighetene til Solberg og hennes folk. Det er en skremmende tanke.

Høres jeg urimelig ut? Mener jeg virkelig at asylantankomstene i 2015 ikke var noen krise for Norge? Ja. Det mener jeg. Krevende var det nok, men ingen krise.