HENGER HØYT: Uprisen henger høyt for mange ungdomsbokforfattere, fordi det er ungdom som stemmer fram vinneren. Her jubler årets vinner, Thomas Enger, sammen med jurymedlemmene Eirin Eknes (Gimle ungdomsskole) og Maida Zeckanovic (Gulskogen skole). Foto: VIBEKE RØGLER / FORENINGEN !LES
HENGER HØYT: Uprisen henger høyt for mange ungdomsbokforfattere, fordi det er ungdom som stemmer fram vinneren. Her jubler årets vinner, Thomas Enger, sammen med jurymedlemmene Eirin Eknes (Gimle ungdomsskole) og Maida Zeckanovic (Gulskogen skole). Foto: VIBEKE RØGLER / FORENINGEN !LESVis mer

Forstår voksne hva ungdom vil ha?

Ungdomsbok-anmeldelser under lupen.

Kommentar

Kan voksne vite hva som er gode bøker for ungdom? Et evig tema for alle som jobber med barne- og ungdomsbøker, og som har blitt ytterligere aktualisert i høst, både gjennom debatter og en fersk masteroppgave.

Janne Karin Støylen har sammenlignet ungdomsbok-anmeldelser skrevet av profesjonelle kritikere, med vurderinger ungdom har gjort i forbindelse med den årlige Uprisen.

At preferansene til voksne fagfolk og unge lesere spriker, kan ikke overraske noen. Det er bare å sammenligne vinnerne av barnebokkategoriene til for eksempel Kritikerprisen og Brageprisen, med vinnerne av de to litteraturprisene som blir stemt fram av barn og unge.

Sist den ble utdelt, gikk Kritikerprisen til ei bildebok om ei alvorlig syk mor («Førstemamma på Mars»), mens Brageprisen gikk til en ungdomsbok om kreft («Så vakker du er»). «Ungdomsprisene» gikk til to spenningsbøker i grenseland mellom krim og fantasy: Tom Egelands «Katakombens hemmelighet» (Arks barnebokpris) og Thomas Engers «Den onde arven» (Uprisen). Ingen av dem var nominert til «voksenprisene».

Det behøver ikke å bety at de voksne jurymedlemmene er elitistiske litteratursnobber, som ikke bryr seg om hva målgruppa vil ha. Det vil alltid være forskjell på leser- og fagpriser, også når bøker for voksne vurderes.

Nominasjonslista til Bokhandlerprisen, som deles ut av bokhandleransatte fra hele landet, skilte seg også radikalt fra nominasjonslistene til Brageprisen i fjor. Fagpersonene benytter gjerne sin kunnskap og erfaring til å vurdere andre sider ved bøkene enn vanlige lesere.

Men Støylen peker på noe interessant i masteroppgaven fra Høgskolen i Bergen. Upris-juryene, som består av ungdomsskoleelever, legger vekt på identifikasjon, i sine uttalelser om vinnerbøkene. At bøkene snakker til målgruppa, er en viktig kvalitet ved en god ungdomsbok.

Selvsagt er også voksne kritikere opptatt av dette, men vurderingene deres blir ofte annerledes. Ei bok som fikk ros av ungdommene for å gjøre det lett å forstå hovedpersonen, ble av en litteraturkritiker kritisert for å være lite troverdig.

«Forskingsfunna mine antydar at vi vaksne i feltet mellom teksten og lesaren somme tider bommar på lesarrolla i litteratur for ungdom i våre vurderingar av kvaliteten i tekstane», heter det i masterforelesningen.

Hvorvidt ungdom og voksne har forskjellig smak, ble også diskutert under en debatt på Litteraturhuset i Bergen i september. Kritiker Guri Fjeldberg, som blant annet reiser rundt og veileder skoleklasser i forbindelse med Uprisen, mente at ungdom legger større vekt enn voksne på om bøkene kommuniserer med leseren eller ei.

Kanskje fordi ungdom kan gi bedre svar på dette enn voksne kritikere, og kritikerne ser sine begrensninger. Men dersom vi hopper over et av de viktigste kvalitetskriteriene for målgruppa, har vi ikke gjort jobben vår.

Det kan virke som en håpløs posisjon. Men for meg er det også noe av det mest interessante og utfordrende ved å skrive om ungdomslitteratur. Vi har verken ungdomskilde eller tidsmaskin. Men jeg tror vi kommer et godt stykke med litt ydmykhet.

Les ukas anmeldelser av barne- og ungdomsbøker på DB Pluss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook