PROGVETERANER: Geddy Lee og Alex Lifeson fra Rush Foto: Chris Young/The Canadian Press/AP/NTB Scanpix
PROGVETERANER: Geddy Lee og Alex Lifeson fra Rush Foto: Chris Young/The Canadian Press/AP/NTB ScanpixVis mer

Første gang ordet «lurvete» beskriver en ny Rush-plate

Krevende opplegg fra progrockveteranene.

ALBUM: Rush kommer tilbake med sin tredje plate etter pausen på 90- og 2000-tallet med et episk konseptalbum med tidens forgjengelighet som hovedtema.

I forhold til umiddelbart iørefallende «Snakes & Arrows» (2007) er låtmaterialet derimot innadvendt og vanskelig, og krever mange lytt før det høres ut som mer enn tilfeldig oppstablede melodier og rytmiske krumspring.

Det er også kanadiernes kanskje tyngste og mest organiske album, med uanstrengte, smågrøtete og syretrippende jamaktige partier.

Et ord som ikke forbindes med teknisk uovertrufne og laserstrålepresise Rush er «lurvete» — her er det iblant nærliggende.

Da går samtidig noe tapt — den klokkeklare produksjonen, den skarpe finessen, følelsen av å la ørene besøke utenomjordiske dimensjoner.

Bassriffet på singelen «Headlong Flight» og den grasiøse avslutningslåten «The Garden» gjør dette likevel til en sterk firer.

Første gang ordet «lurvete» beskriver en ny Rush-plate