Første klasses thriller

Psykologisk thriller om en kvinne som leter etter sin forsvunne søster.

BOK: Den første norske kriminalromanen i 2009 gir dette året en virkelig spennende start.

Torkil Damhaugs «Døden ved vann» er en sterk og uhyggelig historie om etterspillet til et overgrep som fant sted mange år tidligere.

Torkil Damhaug har fått mer og mer oppmerksomhet for de psykologiske krimromanene sine, og med den forrige, «Se meg, Medusa», var han virkelig i ferd med å bevege seg inn på området til de mer etablerte navnene. Med «Døden ved vann» burde han helt klart stige over terskelen og inn på bestselgerlistene, for dette er en svært godt skrevet, uttenkt og gjennomført roman.

Bekymringsmelding

De første femti sidene er som hentet ut av en bekymringsmelding til barnevernet. En klassisk, norsk katastrofeferie med full mor og full stefar, og en tolv år gammel storebror som må ta seg av to mindre søsken selv om han ikke vil. Storebroren heter Jo, og oppholdet på Kreta blir spesielt innholdsrikt for ham –på den negative måten. Denne åpningssekvensen understreker også at hyggenivået i «Døden ved vann» er lavt.

Tolv år etter denne episoden begynner bokas hovedhandling. Vi er nå i Amsterdam, hvor den norske studenten Liss gradvis har havnet i en slags modellbransje, med kokainbruk, tvilsomme fotosessions og en hallikaktig kjæreste som tviholder på henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvunnet søster

Når hun får høre at søsteren Mailin hjemme i Oslo er forsvunnet, kutter hun båndene til alt i Amsterdam på en møte som gjør det nærmest umulig for henne å vende tilbake.

Mailin, en etablert psykolog som forsker på menn som har vært utsatt for overgrep, skulle delta i det kontroversielle tv-programmet til provokatøren Berger, men hun dukket aldri opp, og når Liss kommer til Oslo er det gått flere dager siden hun forsvant. Liss oppsøker alle som har hatt noe med Mailin å gjøre – samboeren Viljam, psykologkollegene Torunn og Pål, psykiateren Tormod, bisarre Berger – men gjør også flere nye bekjentskaper som spiller små roller i helheten.

Demonstrant

Vekslingen mellom forskjellige personer og synsvinkler gjør «Døden ved vann» til en urolig fortelling. Liss, som har et anstrengt forhold til politiet etter noen opprørske år som gatedemonstrant, er både den mest sentrale personen i handlingen, men også den mest utsatte – hun hører ikke hjemme noen steder, og det eneste som betyr noe for henne, er å få et svar på hva som skjedde med søsteren.

Orden i kaoset sørger patologen Jennifer Plåterud og politimannen Roar Horvath for, men boka har ingen tydelig eller dominerende helt, de er bipersoner i dramaet rundt Liss. Og med sin sedvanlige sans for detaljer og overraskelser, klarer Torkil Damhaug å dra i havn en kriminalroman som også etterlater seg ubesvarte spørsmål – og det uten at leseren på noen måte føler seg lurt.