Første klasses thriller

Psykologisk thriller om en kvinne som leter etter sin forsvunne søster.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Den første norske kriminalromanen i 2009 gir dette året en virkelig spennende start.

Torkil Damhaugs «Døden ved vann» er en sterk og uhyggelig historie om etterspillet til et overgrep som fant sted mange år tidligere.

Torkil Damhaug har fått mer og mer oppmerksomhet for de psykologiske krimromanene sine, og med den forrige, «Se meg, Medusa», var han virkelig i ferd med å bevege seg inn på området til de mer etablerte navnene. Med «Døden ved vann» burde han helt klart stige over terskelen og inn på bestselgerlistene, for dette er en svært godt skrevet, uttenkt og gjennomført roman.

Bekymringsmelding

De første femti sidene er som hentet ut av en bekymringsmelding til barnevernet. En klassisk, norsk katastrofeferie med full mor og full stefar, og en tolv år gammel storebror som må ta seg av to mindre søsken selv om han ikke vil. Storebroren heter Jo, og oppholdet på Kreta blir spesielt innholdsrikt for ham –på den negative måten. Denne åpningssekvensen understreker også at hyggenivået i «Døden ved vann» er lavt.

Tolv år etter denne episoden begynner bokas hovedhandling. Vi er nå i Amsterdam, hvor den norske studenten Liss gradvis har havnet i en slags modellbransje, med kokainbruk, tvilsomme fotosessions og en hallikaktig kjæreste som tviholder på henne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer