HER ER JEG: Som 15-åring svarte hun tilbake på Diaz' smått mannsjåvinistiske «Stikking». Spør du oss har Stella Mwangi ingen grunn til å skamme seg over sin tenåringsinkarnasjon. Her fra «Haba Haba»-tiden.  Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
HER ER JEG: Som 15-åring svarte hun tilbake på Diaz' smått mannsjåvinistiske «Stikking». Spør du oss har Stella Mwangi ingen grunn til å skamme seg over sin tenåringsinkarnasjon. Her fra «Haba Haba»-tiden. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Første stikk

Hvorfor har de som maser om mangelen på kvinnelige norske rappere bare glemt Stella Mwangi?

Når man har vært med i gamet en stund (sagt i semi-ironisk Hans Wilhelm Steinfeld-stemme) og har endt opp med å vite ...egentlig langt mer enn man strengt tatt BEHØVER å vite om fagfeltet sitt (i dette tilfellet rappemusikk), er det visse spørsmål man etterhvert blir litt lei av. Særlig sånne spørsmål som gang på gang blir gjentatt i offentligheten av (andre) selvutnevnte eksperter på feltet.

Et eksempel: 
«Når vil vi få en åpen, erklært homofil mannlig amerikansk rapper?» Tja, si det. Men en viss Man Parrish solgte vel rundt en million av hip hop-klassikeren «Hip Hop Be Bop (Don't Stop)» i 1982. Og som tidligere road manager for Village People, go go-danser og en senere karriere som DJ på fetisjklubber i New York, har han aldri lagt hverken bånd eller skjul på sin seksuelle orientering. 

Et annet, mer dagsaktuelt
eksempel er: «Når vil vi se en god/populær kvinnelig norsk rapper?» Reaktualisert nå nettopp med gruppen Kuuks høyst prisverdige initiativ og forsøk på å samle de feminine troppene på den på samme tid kvinnesolidariske og ..konfronterende «Sug Meg». Selv om låta dessverre til syvende og sist bare bekrefter at Kuuk foreløpig hører hjemme på kronikksidene mer enn kultursidene, og at det pr 2015 er en viss generell nivåforskjell på norsk og svensk kvinnelig rap, for å si det med et understatement. 

Men hold an.
Dette er ikke ment som et negativt gubbete svar på spørsmålet over. Tvert om. For å ta det historiske aller først: la oss ikke glemme at den aller første norske raplåten gitt ut på et av de store, etablerte selskapene, var MC Cey med sin «Hold It», helt tilbake i 1990. Selv om hun forsvant ut av norsk raphistorie temmelig raskt, og sist ble observert som karaokevert på Bør & Børsen i Trondheimsveien i Oslo. But I digress..

Hvor blir det av en god og/eller populær kvinnelig norsk rapper?
Tja, hørt om en viss Stella fra Kløfta? Du veit, hun som toppet VG-lista fire uker på rad i 2011? Rimelig god uttelling for en norsk rapper uansett kjønn, vel? At det var? «Haba Haba» var en Grand Prix-låt og da er hun ikke noen ordentlig rapper? Vel, synes å huske at også Gatas Parlament deltok i samme konkurranse en gang, også de med en hoiete låt basert på «etnisk/tradisjonell dansemusikk», uten at noen satte spørsmålstegn ved deres status som rappere. Og den eneste forskjellen ellers er vel at Gatas ikke engang kom til den norske finalen med sitt bidrag, samme år som Stella vant.

Og bare se på
denne videoen her, og prøv å innbille deg at ikke «Grand Prix-Stella» blåser bakoversveis på en (litt merkelig sammensatt) forsamling av noen av våre fremste mannlige rappere samt svenske Adam Tensta. Det er ikke til å ta feil av, det er her hun kommer fra, her som i rapmusikken, kanskje mer enn selv Kløfta eller Kenya. Hennes andre hjemland, hvor hun fortsatt har en høyst vital karriere (selv om hun her i Norge trist nok har blitt redusert til duettpartner med Ravi). Sjekk hennes nokså rykende ferske kenyanske singel «Chukua Hatua», i disse ører noe av det aller beste hun noensinne har gjort. 

Stella var ikke mer enn 15 år
gammel når hun debuterte på plate. Det vil si, plate og plate. Remiksen av Tee Production-artisten Diaz' låt «Stikking» fra 2002 ble såvidt vi har klart å bringe på bane aldri gitt ut kommersielt, offentlig. Men Stella endte allikevel opp med tung rotasjon på P3 for det aller første verset hun skrev på norsk, under sitt gamle navn Dangerr. Et klassisk svarvers, hvor Diaz får ungdommelig feministisk svar på tiltale på sin egen gutteaktig frekke/gubbete misogyne (stryk det som ikke måtte passe!) låt. 

Den frekt titulerte «Bakstikk» 
har dermed ikke vært tilgjengelig på strømmekanaler, eller andre kanaler på nett. Men vi gikk rett til Gudfaren selv, låtens produsent Tommy Tee, som velvillig sørget for å legge dette stykket norsk kultur- og raphistorie ut på nett i anledning ukas Vers. Takk, sjef! 

Spør du oss har Stella ingen grunn til å skamme seg over sin tenåringsinkarnasjon. Enda så sjarmerende dette videoklippet er, hvor hun holder seg for ansiktet og hviner når den urbane norske nettsiden 730 gir henne et gjensyn med låta ti år etter.

15 år gamle Stella låter selv i 2015
 friskere enn de fleste godt voksne norske rapmannfolk, slik hun vel også låt noen hakk friskere enn Diaz på hans egen låt i 2002. Legg spesielt merke til samspillet med låtens andre gjestevokalist, R&B-håpet Signe (hvor det har blitt av tredjekvinne Shideh aner vi ikke!), hvor Stella uanstrengt bytter tekstlinjer på såkalt «amerikansk vis». I en slags passende oppfølging av Diaz og hans dengang nesten bevist provoserende «unorske stil», hip hop-messig. Jada, noen nybegynnerfakter er det her. Og det er kanskje greit at hun byttet rapnavn. Men selv uten den senere karrieren i bakhodet, er det et vers som fortjener en plass i norsk raphistorie. Og i denne spalten!.