KRIGENS ANSIKT: Den endeløse skyttergravskrigen under første verdenskrig, framstilt i filmen «Intet nytt fra vestfronten» (1930).
KRIGENS ANSIKT: Den endeløse skyttergravskrigen under første verdenskrig, framstilt i filmen «Intet nytt fra vestfronten» (1930).Vis mer

Henri Barbusses «Ilden» er endelig oversatt:

Førstehånds rapport fra de nådeløse skyttergravene

Søndag er det hundre år siden første verdenskrig var over.

Kommentar

Søndag er det 100 år siden første verdenskrig var over. 11. november 1918 klokka elleve ble våpenhvilen signert. I den anledning utgis for første gang på norsk en av de klassiske romanene om livet i skyttergravene på vestfronten, «Ilden. Et geværlags dagbok» av franskmannen Henri Barbusse (1873-1935), oversatt av Bernt Knut Tornaas. Boka fikk Goncourt-prisen i 1916. Den har i alle år vært betraktet som en klassiker i krigslitteraturen fra første verdenskrig, sammen med blant andre Ernest Hemingways «Farvel til våpnene», Louis-Ferdinand Célines «Reisen til nattens ende», Ernst Jüngers «En storm av stål» og Erik Maria Remarques «Intet nytt fra Vestfronten». Men Henri Barbusse var den første.

KLASSIKER: Omsider ute på norsk, oversatt av Bernt Knut Tornaas.
KLASSIKER: Omsider ute på norsk, oversatt av Bernt Knut Tornaas. Vis mer

Fredag i neste uke lanserer Svein Sandnes Bokforlag Henri Barbusses roman under et møte på Litteraturhuset i Oslo. «Ilden» utgis samtidig med Egil Børre Johnsens roman «Lektor Brock drar i krigen». Den handler om en åttiåring som oppsøker åstedene for krigens grusomheter, med Henri Barbusses bok som guide. Børre Johnsen er en av de store veteranene innen norsk sakprosa. Han har over femti bøker bak seg. Dette er hans andre skjønnlitterære utgivelse.

Henri Barbusse var en kjent journalist og forfatter da han i en alder av 41 år vervet seg til soldat ved krigsutbruddet i 1914. Blant hans romaner, var «L’enfer» (1908), «Helvete», om en mann som betrakter verden og menneskene gjennom et hull i veggen på hotellrommet sitt. Den ble ingen suksess i hans levetid, men i 1956 ble den trukket fram i Colin Wilsons innflytelsesrike bok «The Outsider» («Utenfor sirklene»), som et eksempel på det splittede mennesket i moderne, europeisk kulturliv. Den har siden hatt kultstatus.

HENRI BARBUSSE (1873-1935) skildret lidelsen til soldatene i den endeløse stillingskrigen i gjørme og skyttergraver på Vestfronten.
HENRI BARBUSSE (1873-1935) skildret lidelsen til soldatene i den endeløse stillingskrigen i gjørme og skyttergraver på Vestfronten. Vis mer

Det samme kan sies om «Ilden», der Barbusse bærer vitnesbyrd om grusomhetene på slagmarken. Han tilbrakte 17 måneder ved fronten, ofte i de fremste linjene, til tross for en elendig helse. Her skildrer han menn som etter en trefning er lykkelige fordi de nok en gang har unnsluppet døden: «Denne glede på tross av trøttheten som knuser dem og nedslaktingen som de ennå er merket av! Dette til tross for at deres kamerater er revet bort fra hver av dem. Tross alt og til tross for dem! Det er ingen gledesrus. Men de nyter den uendelige ære å kunne stå på sine egne bein

Barbusse var etter krigen en aktiv kommunist og pasifist. En av hans trofaste venner var Albert Einstein, som noterte seg at kameraten var et fint menneske, men «en dårlig politiker». Han endte i Moskva. Det siste han fullførte før han døde, var en biografi om Josef Stalin. Den var ikke det viktigste han etterlot seg. «Ilden» er en av de sterkeste bøkene om krigen som krevde 16 millioner menneskeliv, ni millioner militære, resten sivile. Som en av soldatene utbryter mot slutten av boka: «Selv om denne her krigen skulle ha brakt framskrittet et skritt videre, så er det ikke verdt alle ulykkene og all nedslaktingen vi har vært med på