REDDER LIV: Bloggerne Sophie Elise og Marte Frimand-Anda (Casa Kaos) deltok i Norsk Folkehjelps kampanje for å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av førstehjelp. Foto: Ko&Co / Iver Schrøder
REDDER LIV: Bloggerne Sophie Elise og Marte Frimand-Anda (Casa Kaos) deltok i Norsk Folkehjelps kampanje for å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av førstehjelp. Foto: Ko&Co / Iver SchrøderVis mer

Førstehjelp redder liv

Hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi vet hva vi skal gjøre om noen rundt oss trenger hjelp?

Meninger

I går ettermiddag publiserte Sophie Elise Isachsen et innlegg på bloggen sin. Hun fortalte at hun hadde «sett en mann med hjertestans», men ikke ville gjøre noe for å hjelpe fordi hun ikke hadde tro «på at førstehjelp egentlig hjelper noe særlig». Mange ble opprørt av innlegget, og det blåste fort opp til storm i sosiale medier. Senere på kvelden avslørte Sophie Elise at hun selv nylig har tatt førstehjelpskurs og oppfordret andre til å gjøre det samme. Hun opplyste også at dette var del av en kampanje fra Norsk Folkehjelp for å sette fokus på førstehjelp.

Siden det har Norsk Folkehjelp mottatt både ris og ros. Mange er kritiske til en slik utradisjonell metode for å spre oppmerksomhet om et så alvorlig tema som livreddende førstehjelp. Noen har følt seg støtt, og det er sterkt beklagelig. Andre har reagert positivt, og rost oss for å ta et nytt grep som har særlig stor rekkevidde hos ungdom. Målsetningen til Norsk Folkehjelp er i denne sammenheng å inspirere og motivere flest mulig til å lære førstehjelp, og vi håper at debatten videre også vil handle om dette.
Hvert år oppsøker over en halv million nordmenn lege på grunn av skader, over 20 000 innlegges på sykehus med hjerteinfarkt eller hjerneslag, og 2-3000 personer får hjertestans utenfor sykehus. I lys av dette er det lett å forstå at behovet for gode førstehjelpere er til stede hver eneste dag. Vi har et godt helsevesen, men Norge er et langstrakt land med store avstander. Det kan ta lang tid før ambulansen kommer frem, og da er det deg og meg som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Vi  må være den som gjenkjenner tegnene, varsler 113, sikrer åpne luftveier, sørger for at lungene fylles med luft og hjelper hjertet til å pumpe blod gjennom kroppen.

Tenk deg at du er den første som ankommer åstedet for en trafikkulykke, at din nærmeste kollega får hjertestans eller at barnet ditt har falt i elva og ikke puster når du får berget det i land. Tenk deg at din innsats vil være helt avgjørende for om de overlever, men at du ikke aner hva du skal gjøre. Vi vet at for mange av oss kan dette fort bli virkelighet. Likevel er det for få av oss som med sikkerhet kan si at vi vet hva vi skal gjøre dersom noen rundt oss har behov for førstehjelp.

De fleste som dør på grunn av ulykker, dør før de kommer frem til sykehuset.  Ambulanse, luftambulanse eller sykehusenes traumeteam rekker kanskje aldri å hjelpe disse personene. Da kan mye stå og falle på den tilfeldig forbipasserende. Mange dødsfall både i forbindelse med sykdom og ulykker skyldes ufri luftvei, og dette kan forhindres. Store blødninger i forbindelse med ulykker kan ofte stoppes av en førstehjelper, og er avgjørende for overlevelse. Nedkjøling kan forebygges.

Førstehjelp redder liv. Så enkelt er de.

Visste du at det for eksempel ikke finnes noen garanti for at de som passer på barna våre kan førstehjelp? I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav til at det skal være tilgjengelig førstehjelpsutstyr og at alle ansatte skal være kjent med hvordan førstehjelp ytes. Krav til opplæring er imidlertid ikke presisert, og hvorvidt ansatte i skoler og barnehager har tilfredsstillende førstehjelpskunnskaper er avhengig av at arbeidsgiver legger til rette for det. Dette blir dessverre ofte nedprioritert i en travel hverdag eller stramme budsjetter.

Også i andre yrker er opplæring i førstehjelp viktig: To av tre dødsfall på arbeidsplassen skyldes plutselig hjertestans eller andre hjertekarsykdommer. En nylig publisert artikkel i Resuscitation viser holdepunkter for bedre overlevelse hos de som får hjertestans på arbeidsplassen enn de som får det på andre lokalisasjoner.

Mange arbeidsplasser har gode rutiner på førstehjelpsopplæring, men langt fra alle. Både i barnehager, på skoler og ellers i arbeidslivet kan det gå lang tid mellom hver gang det holdes førstehjelpskurs blant de ansatte. Kunnskap og ferdigheter er ferskvare, og for å kunne yte sitt beste når ulykken inntreffer må man øve, repetere og oppdatere. Ferdigheter i HLR blir dårligere få måneder etter siste trening.

Tall fra Troms og Finnmark viser at viljen til å hjelpe i en ulykkessituasjon er stor. I 97 prosent av ulykkene var det potensielle førstehjelpere til stede, men kun 35 prosent hadde førstehjelpsopplæring. Den samme studien viser at de som har opplæring gir bedre førstehjelp enn de som ikke har det. Tidlig og god hjerte-lunge-redning er essensielt for å overleve en hjertestans. Overlevelsen er over dobbelt så høy hos de som umiddelbart får hjerte-lunge-redning (HLR) i påvente av at profesjonell hjelp skal komme frem.

Opplæring i hjerte-lunge-redning gjør at vi kan yte førstehjelp av bedre kvalitet, samtidig som gjennomgått opplæring senker terskelen vår for å starte HLR når det er behov for det. Flere steder er det innført systematisk opplæring i HLR i skolene, og i disse områdene ser man en høyere overlevelse ved hjertestans. Både ved skader og ulykker er det altså hevet over enhver tvil at førstehjelp er viktig og livreddende, men at vi trenger opplæring for å kunne gjøre det best mulig
Som man ser av tallene over er det sannsynlig at du eller noen du kjenner havner i en ulykke eller situasjon med alvorlig sykdom en eller flere ganger i livet. Vi kan påvirke hvilke kunnskaper og ferdigheter vi er utrustet med den dagen det er vår tur til å hjelpe.   Hver eneste dag er det noen som skader seg og noen som blir alvorlig syke. Førstehjelp bør være basiskunnskap. Med små grep kan hver og en av oss bidra til å redde både egne og andres barn, kollegaer eller venner når ulykken er ute. Det er enkelt — bare man kan det.