Forsvar for en slask

- Det er så få menn som kan sette ord på følelser, sier Bjørg Vik i sitt nye teaterstykke. Forfatteren velger likevel å forsvare mannen hun blottstiller.

- Du middelaldrende mann som har forbrukt kvinner, hvordan ville du like å bli oppsøkt av dine tre ekskoner, der du sitter i bakrus et sted i Syden og enda en gang har stukket av?

Sterk kost? Det vil jeg tro.

Det er Bjørg Vik (65) som bringer oss inn i temaet i «Alt kvinner tilgir», stykket som får premiere ved Intimteatret i kveld, og som også blir Intimteatrets avskjedsforestilling.

Bjørg Vik sto for åpningsforestillingen i 1991, nydelige «Reisen til Venezia» sammen med Klaus Hagerups «Blå fugler». Hun får også æren av å «forrette» ved teatrets bisettelse.

- Førsteinntrykket av Anton, hovedpersonen i stykket ditt, er at han føyer seg inn i rekken av drittsekker. Men plutselig aner man at du forsvarer ham?

- Jeg prøver å være solidarisk med alle mine personer, sier Bjørg Vik, vakker i svart og hvitt antrekk, på kort Oslo-opphold mellom Frankrike og hjembyen Porsgrunn.

Sjarmerende slask

- Det er en deprimert, middelaldrende mann jeg beskriver.

- Men det er jo utrolig at den slasken har sånt drag på jenter?

- Derfor må han også framstilles som sjarmerende, ha en sensuell utstråling. Det ser kvinner med en gang.

- Det er så få menn som kan sette ord på følelser, jeg hadde håpet at Anton skulle klare det. Men han gjør ikke det. Han mangler dem ikke, men vet ikke hvor han skal gjøre av dem. Så gjelder det da, som for menn flest, å holde seg i bevegelse, sier Bjørg Vik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anton sier også oppgitt et sted i stykket: Hvorfor kan ikke disse jentene gjøre som oss? Ta for seg av livets gleder - uten å lage så mye mas og spetakkel? Hans ekshustruer deler ikke den oppfatningen.

Gjennom hele sitt lange forfatterskap, som startet i 1963, har Bjørg Vik troverdig, varmt og beskt skildret alle nyanser i forholdet mellom mann og kvinne. Hun har vært modig og åpen og gjort livet gjenkjennelig for oss. Trilogien om Oslo-jenta Elsi Lund, en historie som ligger nær hennes egen oppvekst, fikk mange kvinner til å føle at det var akkurat deres ungdom hun beskrev.

Håp

Den siste romanen, «Roser i et sprukket krus», skrevet noen år etter at Bjørg Vik mistet kameraten og ektemannen Hans Jørgen, tente håp hos mange etterlatte om at det kan finnes et liv etter sorgen. Reaksjonene var mange.

- All den positive responsen jeg fikk, oppveide mye for smerten det medførte både å skrive boka og utgi den. Det viste at man må våge et sprang, sier Bjørg Vik.

Men når man konfronterer henne med at det må ligge mye selvbiografi i bøkene hennes, blir hun hissig.

- Man bruker erfaringer fra et etter hvert langt liv, det blir som årringene i et tre, som Haagen Ringnes så vakkert sa. Man taler fra det berget man har besteget, sier hun.

Vi møtes på Theatercaféen. Gjennom årene har vi hatt mange samtaler, om kjærlighet og ekteskap, utroskap, sjalusi og svik. Vi har vært nær de innerste følelser.

I det ytre kan hun se ut som en fandenivoldsk sigøyner, sulten på livet. Men i henne bor også vemod og melankoli.

- Én gang sa du at lengselen er overlyset i våre liv. Ti år seinere at lengsel også er en spore. Hva nå?

Hun blir stille. Røyker.

- Jeg tror som Ibsen, at vi alltid bærer en lengsel i oss om at det vidunderlige skal skje i små eller store format. Lykken er å få beholde de menneskene man er glad i. En blir litt ydmyk etter hvert. Lærer å telle velsignelsene.

Nytt på Oslo Nye

- Blir det mer dramatikk?

- Har skrevet et stykke på oppfordring fra Oslo Nye, «Salong Saratustra» heter det og foregår i en frisørsalong. Jeg trodde det var et lystspill, men er ikke sikker lenger. Jeg trives med dramatikk, den gjør meg litt friere, mer leken.

- Og det hele begynte med sagnomsuste «To akter for fem kvinner», en voldsom suksess fra starten på Amfiscenen i 1974.

- Det er Dag Solstads skyld. Vi satt en kveld på Casino, da han plutselig sa «jeg kan aldri skrive for teater, men det kan du, Bjørg». «Om hva da?» spurte jeg. «Om kvinner og sånn,» sa Dag. Jeg begynte på toget hjem. Det ble til «To akter for fem kvinner», forteller Bjørg Vik.

Vi snakker så mye om tilfeldigheter. Jeg sier som Einstein: Tilfeldigheten er Guds måte å være anonym på.

FØR AVREISE: Det var på toget hjem til Porsgrunn etter kafèbesøk i Oslo Bjørg Vik begynte på sin første dramatiske suksess, «To akter for fem kvinner». Er hun på sporet av den fortapte mann denne gangen?Foto: TOM MARTINSEN