HØR HER: Angela Merkel og Donald Trump under Nato-toppmøtet i juli. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
HØR HER: Angela Merkel og Donald Trump under Nato-toppmøtet i juli. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Sikkerhetspolitikk

Forsvar og forretning

Kan vi stole på Donald Trump? Svaret er like provoserende som det er selvfølgelig. For svaret er nei.

Kommentar

- Dersom hardt blir satt mot hardt, er det virkelig noen som nå tror at Trump vil beskytte Norge mot Putin?

Det er Jeremy Shapiro, som er forskningsdirektør ved European Council on Foreign Relations, som stiller dette spørsmålet i et intervju med Dagbladets USA-korrespondent.

Erkjennelsen er brutal. Og den har kommet gradvis. Den som først satte ord på denne erkjennelsen av ledende politikere var den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Det var i juni for et år siden, etter deres første møte, da Trump var på sin første Europa-turne som president. Det var da han nettopp hadde møtt sine kolleger i Nato, og et samlet Europa måtte hale og dra i Trump for å få USAs president til selv å formulere alliansens sentrale dogme, at han støttet solidaritets-paragrafen, paragraf fem, om at et angrep på én er et angrep på alle. Og Merkel formulerte på forsiktig vis det de fleste tenkte.

- Tida da vi fullstendig kunne stole på andre er, til en viss grad, over. Det har jeg erfart de siste dagene. Derfor må vi ta vår skjebne i våre egne hender, sa Merkel. Forsiktig, men likevel tydelig. Det hun sa var at Europa fra nå av må ta ansvar for sin egen sikkerhet selv. Hun formulerte en revolusjonær erkjennelse i et lavmælt språk.

For det var Trump hun snakket om, og etter enda et år med trumpisme står skriften på veggen enda klarere. For vi kan ikke stole på USAs president.

Det er mange grunner til det. Og det at han er en notorisk løgner er bare én av dem. Men i stedet for å ramse opp alle grunnene til at vi heller ikke kan stole på Trump i sikkerhetspolitikken, la oss prøve å nærme oss Trumps verden. Hvordan tenker USAs 45. president om sikkerhetspolitikk?

Til det kjedsommelige blir vi minnet om at Donald Trump er en forretningsmann, og derfor gjør ting på sin måte. USAs president ser ut til å leve i en verden der alt er til salgs, og kan kjøpes for en pris. Det gjelder - som vi nå etter hvert vet - alt fra sex til nasjonal sikkerhet. Og her er vårt anliggende nettopp nasjonal sikkerhet.

Da Trump var på sin andre store Europe-turne i sommer skapte han furore med å påta seg rollen som pengeinnkrever i Nato. Høylydt framførte Trump krav om at alle medlemsland måtte innfri målet om å betale to prosent av BNP der og da. Og siden han først var igang, krevde han like godt at målet måtte økes til fire prosent av BNP. Da han ble forklart at det var noe som het parlamenter og budsjettprosesser rundt omkring i forskjellige Nato-land, jenket han seg på det med fire prosent.

Hans krav var uansett at alle måtte «pay up» - altså, bla opp - mer penger hvis de ønsket sikkerhet, og USA som garantist for denne sikkerheten. Tidligere statssekretær i UD, og generalsekretær Jens Stoltenbergs stabssjef i NATO fra 2015 til 2017, Torgeir Larsen, oppsummerer Trumps holdning til sikkerhetsspørsmål på denne måten i en melding på Facebook:

«Felles vestlig sikkerhet uten felles verdifundament vil reduseres til et rent bytteforhold. I reneste form en ny slags vasallstat og leiehærvesen.»

Altså, sikkerhet mot skatt, som et byttemiddel, som i europeisk middelalder. Det er en presis beskrivelse av Trumps sikkerhetspolitiske verdensbilde.

- Bla opp, eller glem sikkerheten.

Det ser ut til å være Trumps sikkerhetsdoktrine. Og verdigrunnlaget er det ikke så farlig med, for er det noe Trump prioriterer ned så er det demokrati-arbeid, og USAs vektlegging av menneskerettigheter i internasjonal politikk.

Kan vi stole på Trump? Kanskje, hvis du gjør en avtale der du «pay up front» - legger penga på bordet. Og kjøper amerikansk sikkerhet som fra en leiehær.

Men så; kanskje ikke.