Sessvollmoen 20160705 Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide var tilstede under forsvarets opptak og seleksjon hvor målet er å finne best kvalifiserte og mest motiverte elever til forsvarets skoler. Elev Kasper Kielland i forgrunnen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Sessvollmoen 20160705 Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide var tilstede under forsvarets opptak og seleksjon hvor målet er å finne best kvalifiserte og mest motiverte elever til forsvarets skoler. Elev Kasper Kielland i forgrunnen. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Forsvar uten troverdighet

Regjeringens langtidsplan vil gi en hær som i overskuelig framtid er uten kampkraft og avskrekkende evne.

Meninger

I går startet Stortinget forhandlingene om regjeringens forslag til langtidsplan for forsvaret. Det politiske sluttresultatet vil ha betydning for forsvarets struktur og kampkraft de neste 20 åra. I potten ligger det store beløp. Regjeringen vil øke bevilgningene til forsvaret med 165 milliarder kroner utover dagens nivå i 20-årsperioden. Viktigere enn selve summen er likevel den profil som langtidsplanen legger opp til. Hovedgrepet er svære investeringer i teknologisk avanserte og offensive våpensystemer: Nye kampfly, nye ubåter, mer aktive fregatter og nye overvåkingsfly med torpedokapasitet. I tillegg kommer en raskt ekspanderende og teknologisk avansert e-tjeneste. Satsingen er tydelig tilpasset NATOs og USAs behov, men har store mangler når det gjelder forsvaret av Norge.

Les også: Et forsvar som mangler kraft på bakken

Den nye teknologiske knyttneven har en større pris enn de milliardene som skal ekstrabevilges. 40 milliarder skal frigjøres ved innsparinger, 1 400 ansatte vil bli overflødige og elleve forsvarsanlegg skal legges ned. Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet skal avvikles. Samtidig er det helt uvisst hvilken plass hæren skal ha i vårt framtidige forsvarssystem.

Det er ille og helt uakseptabelt. I stedet for å legge fram en komplett langtidsplan, har regjeringen bestemt at det skal foretas en egen landmaktutredning. Investeringer i hæren settes på vent. Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), har rett når hun sier til NTB at dette er en langtidsplan for to tredjedeler av forsvaret, nemlig luft og sjø. Huitfeldt legger til at det ikke er nok penger i planen til å modernisere hæren. Også det er riktig.

Les også: Forsvaret kneler. Svalbard er truet. Det er usikkert om vi får hjelp fra NATO i en konflikt med Russland. Kan dette være sant?

Dette er ikke en tradisjonell kamp mellom forsvarsgrenene om å vinne budsjettkrigene. Motsetningene i debatten om forsvarets utvikling har flere komponenter: Behovet for en hær og et kystforsvar med tilstrekkelig kampkraft og mobilitet, forholdet mellom allierte og nasjonale behov og vår sikkerhetspolitiske linje overfor Russland.

Langtidsplanen reduserer muligheten for et forsvar i balanse, dvs. et aktivt samspill mellom forsvarsgrenene og deres ulike kapasiteter. I overskuelig framtid vil hæren være så liten at den bare i noen dager kan holde på et område av betydning. Det reduserer også Norges sikkerhetspolitiske handlingsalternativer i en krisesituasjon, og gjør oss mer avhengige av missilbærende våpensystemer. Et slikt forsvar vil verken være avskrekkende overfor en mulig fiende, eller ha troverdighet i befolkningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook