KLARGJØR: Merete Smith forklarer forsvarerens samfunnsoppdrag etter et innlegg om en navngitt forsvarers rolle i en voldektssak. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB Scanpix
KLARGJØR: Merete Smith forklarer forsvarerens samfunnsoppdrag etter et innlegg om en navngitt forsvarers rolle i en voldektssak. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB ScanpixVis mer

Forsvarerens samfunnsoppdrag

Forsvarerens oppgave er ikke å presentere den objektive sannhet eller å fremstille saken på en balansert og nyansert måte.

Meninger

I kronikken «Brev til forsvareren» rettes sterk kritikk mot en forsvarer. Jeg var ikke til stede under rettssaken som omtales og kan ikke uttale meg om konkrete kommentarer som skal ha falt i retten. Kronikken bærer likevel vitnesbyrd om at det råder en misforståelse om forsvarerens rolle og oppgave.

I straffesaker skal man tilstrebe å komme frem til et riktig resultat. Spesielt viktig er det å unngå uriktige domfellelser. Tiltaltes adgang til kontradiksjon, å få uttale seg og gjøre seg kjent med det påtalemyndigheten hevder, er viktig i denne sammenheng.

Så hva er forsvarerens oppgave på veien mot å oppnå et riktig resultat?

Forsvareren skal ivareta tiltaltes interesser i saken. Forsvarerens oppgave er ikke å presentere den objektive sannhet eller å fremstille saken på en balansert og nyansert måte. Oppgaven med å bevise tiltaltes skyld påligger påtalemyndigheten. På et samfunnsmessig nivå er håpet at helheten i aktors og forsvarers bevisførsel gir et tilstrekkelig godt bilde av hva som har foregått, slik at dommerne kan avgjøre saken på en så riktig måte som mulig.

I saker hvor det ikke er håndfaste bevis, er fornærmedes forklaring av sentral betydning. Da må en forsvarer - for å ivareta sin klients interesser - sjekke om det som sies er riktig. Det hender at vitner forklarer seg feil, ikke fordi man bevisst lyver, men ubevisst har latt seg påvirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I saker om seksuelle overgrep er det særlig viktig at fornærmede blir godt ivaretatt, men dette er ikke forsvarerens oppgave. Advokatetiske regler krever at en advokat opptrer saklig og korrekt og viser respekt for domstolen og dens aktører. Dette innebærer at en forsvarer ikke kan komme med karakteristikker eller omtale som er personlig krenkende. Forsvareren må også holde seg til det saken gjelder og det som er nødvendige for å ivareta klientens interesser.

En forsvarer må likevel ha vide rammer i retten. For å gi tiltalte et godt forsvar kan det nettopp være nødvendig å stille vitner ubehagelige spørsmål. Dersom forsvareren skulle komme med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep, er retten gitt muligheten til å ilegge rettergangsbot.

At det kan være en stor påkjenning å opptre som fornærmet og forklare seg i retten, er utvilsomt. I en rettsstat kan man likevel ikke la hensynet til den fornærmede medføre et mildere beviskrav. Man kan ikke ta lettere på å frata et menneske friheten fordi rettssaken er tung for fornærmede.

Påtalemyndigheten har statens ressurser i ryggen og må anses som den sterke part i straffesaker. Den tiltalte er på den annen side en enkeltperson som opplever å få hele det statlige maktapparatet mot seg. Forsvareren ivaretar tiltaltes rettssikkerhet og bidrar samtidig til å opprettholde rettsstaten.

Forsvareren har krav på ikke å bli identifisert med det hun anfører for sin klient eller det syn og de interesser klienten har. Fordi forsvareren opptrer på vegne av sin klient i rettssalen, kan det være vanskelig å se hvor forsvareren stopper og klienten begynner. Kanskje er det enklere å forstå forsvarerens rolle når man husker på at advokaten forsvarer personen, ikke handlingen.