Forsvaret har nylig publisert en ny reklamefilm for visning over det ganske land, som ledd i deres rekrutterings- og omdømmekampanje for 2013. Tom Oscar Ovind, sjef ved Forsvarets mediesenter, uttaler at den nye kampanjen har målsetting om å utfordre folks oppfatning av Forsvaret, samtidig som oppgavene Forsvaret er satt til å løse blir forklart.
Reklamefilmen i seg selv kan i liten grad anses som direkte informativ - det er ei heller neppe dets primære mål, men etter tilbakemeldingene å dømme, lykkes den i sitt mål om å engasjere. En rekke nordmenn deltar nå aktivt i sosiale medier gjennom kampanjen #verdtåforsvare, der man gjennom påminnelsen om at det er mye som er fint i dette landet, oppfordres til å sende inn bilder av det man synes bør forsvares.
Så langt samsvarer de publiserte innsendte bidragene med Forsvarets egen kampanjepresentasjon. Reklamefilmen spiller effektivt på det nasjonalromantiske i oss: gjenkjennelige bilder av majestetiske norske fjell, den regntunge, men likevel så etterlengtede sommeren eller fisking fra ei brygge i nord. Den overrasker seeren når det avsløres at det ikke er en reklame for Turistforeningen eller norskprodusert ost. Den er for «Forsvaret: For alt vi har. Og alt vi er.»
Kampanjen plasserer det norske forsvarets modus operandi i en nasjonal kontekst der dets virke primært gir inntrykk av å omhandle beskyttelse av eget territorium. Forsvarets fremste oppgave er unektelig å forsvare vårt eget land og folk, men en omdømmekampanje som utelukkende presenterer norsk forsvar som innadrettet, er både høyst misvisende og videre problematisk.
Det norske forsvaret har siden etterkrigstida utviklet seg fra å være et defensivt rettet folkeforsvar, der hovedmålsettingen var å unngå krig og særlig krig på egen jord, til å bli et angrepsforsvar. I økende grad har dette inkludert at Forsvaret er blitt et politisk redskap i norsk alliansepolitikk. Ettersom vi ikke er under noen direkte militær trussel er dette en innsats som rettes utover. Omstillingen av Forsvaret til å bli et profesjonalisert innsatsforsvar, har i overhengende grad bestått av deltakelse i internasjonale operasjoner.
Daværende forsvarsminister Grete Faremo uttalte i 2010 at NATOs «out of area»-operasjoner har vært så dominerende at våre kjerneområder har kommet i bakgrunnen. Vi deltok i Kosovo i 1999, i Afghanistan i 2001 i Libya i 2011. I dag diskuteres det mulig militær deltakelse i Mali. Denne utviklingen har skjedd parallelt med endringen av NATOs strategiske mandat, fra å være en forsvarsallianse til å bli en angrepsallianse. Dette symboliserer et hamskifte, den største overgangen i forståelsen av vårt eget forsvar og vårt forhold til NATO. Det er nettopp denne forståelsen av hvilke politiske prioriteringer Forsvaret i dag er tuftet på, som en opplysende omdømmekampanje burde strebe etter å formidle.
DET ER IFØLGE Forsvarets mediesenter et bevisst valg å ikke fokusere på kampkraft i årets omdømmekampanje. En slik vurdering synes merkelig når målet er økt forståelse og tillit. Uten å måtte romantisere militære operasjoner, burde det være et krav at vi gis et reelt bilde av hva våre norske soldater rakrygget går i krig for når det norske folk skal opplyses om hva forsvaret vårt arbeider for. Det er ikke for majestetiske norske fjell, de pene norske jentene og guttene eller den regntunge sommeren. Det er på politisk bestilling for å bistå i internasjonale oppdrag der målet helliger middelet og fienden drepes for å beskytte våre allierte.
