DEBATT

Forsvaret på ville veier

Det er et strategisk feilgrep når et langstrakt og tynt befolket land som Norge prioriterer luftstyrker framfor bakkestyrker.

KNØTTLITEN: - Det er vanskelig å se at den knøttlille forsvarsstrukturen som ble vedtatt i langtidsplanen for forsvaret kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk på Sessvollmoen i fjor sommer, der over 1000 kandidater konkurrerte om skoleplass i Forsvaret
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
KNØTTLITEN: - Det er vanskelig å se at den knøttlille forsvarsstrukturen som ble vedtatt i langtidsplanen for forsvaret kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk på Sessvollmoen i fjor sommer, der over 1000 kandidater konkurrerte om skoleplass i Forsvaret Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det norske forsvaret er på ville veier! I november i fjor vedtok Stortinget Langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2017 til 2020. Hovedelementene, de stridende enhetene, i det nye forsvaret skal være 52 F-35 kampfly og fem fregatter, fire undervannsbåter, noe bakkebasert luftvern, noen spesialstyrker og en hær på rundt ti tusen soldater, færre enn antall ansatte på Universitetssykehuset i Oslo.

Det er vanskelig å se at denne knøttlille forsvarsstrukturen kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar. Det største problemet er at det ikke er penger til et troverdig landforsvar, bakkestyrker, med nødvendig volum, mobilitet og utholdenhet.

Samtlige kriger etter den kalde krigen har dreid seg om å ta og holde territorium, ikke nødvendigvis for å underlegge seg det permanent, men for å avstedkomme varige politiske endringer. Den mest effektive måten å øve politisk press på gjennom bruk av militær makt, er ved å erobre hele eller deler av motpartens territorium. Det var derfor NATO sto i Bosnia og Kosovo, USA okkuperte Irak, NATO gikk inn i Afghanistan osv.

Dette har sammenheng med at statlige myndigheters viktigste oppgave, som deres autoritet og folkets tillit står og faller med, er å forsvare statens territorielle integritet. At fremmede soldater står på egen jord, om det så bare er på en avsides liten flik av den, er utålelig. Ethvert militært forsvar av en stat, som ikke er en isolert øy, må derfor være bygget opp rundt bakkestyrkene som kjernen, fordi det bare er de som kan sikre statens territorielle integritet. Marinens og Flyvåpenets struktur og operasjonskonsept må primært være innrettet mot støtte til bakkestyrkene, på bakkestyrkenes premisser og i henhold til bakkestyrkenes prioriteringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer