KNØTTLITEN: - Det er vanskelig å se at den knøttlille forsvarsstrukturen som ble vedtatt i langtidsplanen for forsvaret kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk på Sessvollmoen i fjor sommer, der over 1000 kandidater konkurrerte om skoleplass i Forsvaret
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
KNØTTLITEN: - Det er vanskelig å se at den knøttlille forsvarsstrukturen som ble vedtatt i langtidsplanen for forsvaret kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på besøk på Sessvollmoen i fjor sommer, der over 1000 kandidater konkurrerte om skoleplass i Forsvaret Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Forsvaret på ville veier

Det er et strategisk feilgrep når et langstrakt og tynt befolket land som Norge prioriterer luftstyrker framfor bakkestyrker.

Meninger

Det norske forsvaret er på ville veier! I november i fjor vedtok Stortinget Langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2017 til 2020. Hovedelementene, de stridende enhetene, i det nye forsvaret skal være 52 F-35 kampfly og fem fregatter, fire undervannsbåter, noe bakkebasert luftvern, noen spesialstyrker og en hær på rundt ti tusen soldater, færre enn antall ansatte på Universitetssykehuset i Oslo.

Spaltist

Jacob Børresen

er pensjonert flaggkommandør med en lang militær karriere bak seg i Sjøforsvaret. Han har vært militær sekretær for forsvarsministeren og ledet internasjonale NATO-operasjoner. Børresen skriver om forsvars- og sikkerhetspolitikk for Dagbladet.

Siste publiserte innlegg

Det er vanskelig å se at denne knøttlille forsvarsstrukturen kan utgjøre noe troverdig nasjonalt forsvar. Det største problemet er at det ikke er penger til et troverdig landforsvar, bakkestyrker, med nødvendig volum, mobilitet og utholdenhet.

Samtlige kriger etter den kalde krigen har dreid seg om å ta og holde territorium, ikke nødvendigvis for å underlegge seg det permanent, men for å avstedkomme varige politiske endringer. Den mest effektive måten å øve politisk press på gjennom bruk av militær makt, er ved å erobre hele eller deler av motpartens territorium. Det var derfor NATO sto i Bosnia og Kosovo, USA okkuperte Irak, NATO gikk inn i Afghanistan osv.

Dette har sammenheng med at statlige myndigheters viktigste oppgave, som deres autoritet og folkets tillit står og faller med, er å forsvare statens territorielle integritet. At fremmede soldater står på egen jord, om det så bare er på en avsides liten flik av den, er utålelig. Ethvert militært forsvar av en stat, som ikke er en isolert øy, må derfor være bygget opp rundt bakkestyrkene som kjernen, fordi det bare er de som kan sikre statens territorielle integritet. Marinens og Flyvåpenets struktur og operasjonskonsept må primært være innrettet mot støtte til bakkestyrkene, på bakkestyrkenes premisser og i henhold til bakkestyrkenes prioriteringer.

Fordi vi er en liten nasjon på et vidstrakt territorium, vil det norske forsvaret dessuten alltid være avhengig av allierte forsterkninger i krise og krig. Forsvaret bør derfor prioritere først den typen styrker som vil kunne komme sist, og med minst grad av sannsynlighet, fordi de har lav strategisk mobilitet og fordi risikoen og kostnadene ved å sette dem inn er store – bakkestyrker. Det kan tillate seg å prioritere sist, den typen styrker som vil kunne komme først, og med størst grad av sannsynlighet, fordi de har stor strategisk mobilitet og fordi risikoen og kostnadene ved å sette dem inn er små – luftstyrker.

Norge gjør det motsatte, og går for luftstyrker framfor bakkestyrker. Det er et strategisk feilgrep. Uten et troverdig landforsvar med nødvendig volum til stede, vil det i en krisesituasjon kunne fortone seg for Moskva som en fristende opsjon, og en mulighet for å påføre NATO et prestisjenederlag i form at et fait accompli, å gå inn i Øst Finnmark, for å presse norske myndigheter til å endre politikk. Det militære vakuumet som har oppstått i Finnmark med fravær av bakkestyrker, vil dermed kunne gjøre at en konflikt Russland og NATO er innblandet i et annet sted, eskalerer til en konflikt mellom Norge og Russland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook