SKAL SELGES: Forsvarsdepartementet mener de ikke har råd til de 350 millionene det koster å rehabilitere den gamle krigsskolen, som har en sentral betydning i oppbyggingen av det norske forsvaret og fremdeles er i bruk. Foto: Inger Merete Hobbelstad
SKAL SELGES: Forsvarsdepartementet mener de ikke har råd til de 350 millionene det koster å rehabilitere den gamle krigsskolen, som har en sentral betydning i oppbyggingen av det norske forsvaret og fremdeles er i bruk. Foto: Inger Merete HobbelstadVis mer

Salget av den gamle krigsskolen:

Forsvarets historiske perle ofres i møte med effektiviseringskravet

Den gamle krigsskolen bør rehabiliteres og forbi i offentlig eie.

Kommentar

Nok en gang er krangelen her, den om de gamle byggene som alle vil bevare og regningen som ingen vil ta. Nå handler det om den gamle krigsskolen i Kvadraturen i Oslo, det skjønne og slitne bygget fra tidlig 1600-tall, der det ser ut som om en håndfull musketerer når som helst kan komme spradende ut og yppe til duell.

De fredede husene har store skader, deriblant betydelige setningsskader, og vil koste om lag 350 millioner kroner å rehabilitere. Det er penger Forsvarsdepartementet mener de ikke har. De har nå bestemt seg for å selge bygget, enten til andre offentlige instanser, eller, som siste mulighet, på det åpne markedet.

Dette utspillet kan virke som taktikk fra en institusjon som ikke er fremmed for denslags. Det er litt som å slippe en uvurderlig porselensvase ut fra et tårnvindu, i forvissing om at noen andre da vil slippe det de har i hendene og ile til for å ta imot. Ansvaret for den gamle krigsskolen er uansett ett som Forsvaret ikke har tatt så skrekkelig tungt: En vurdering av bygget fra i fjor kunne rapportere om et stort etterslep på vedlikehold.

Uansett vil det være urimelig om et så viktig historisk bygg skulle selges til høystbydende. Det ville være urettferdig også overfor potensielle kjøpere, som ikke kan forventes å aksle et slikt betydelig nasjonalt ansvar. Oslo kommune har lansert seg selv som en mulig ny eier, og om det er dét som skal til for at krigsskolen skal kunne restaureres og brukes, kan dette være en grei løsning. Det kan også hende andre departementer vil føle seg kallet, slik Justisdepartementet i sin tid flyttet inn på Fredriksvern i Stavern.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er det noe utilfredsstillende over tanken. Den gamle krigsskolen er tett knyttet til oppbyggingen av det norske forsvaret, og er fremdeles i bruk. Yrkesmilitære kan snakke med andakt om følelsen av å gå gjennom et bygg som i hundrevis av år har hatt «sånne som dem» i gangene. Det skaper en følelse av sammenheng, av fellesskap med de som i fortiden og fremtiden har tatt og skal ta på seg samme forpliktelse.

Men slikt veier ikke alltid så tungt. Dette er den mørke siden av de mange effektiviseringsprosessene i det offentlige. Forsvaret er under sterkt press for å kutte kostnader. Samtidig har de ansvaret for over 1200 fredede bygg, over en tredjedel av alle fredede bygg som eies av staten. Dette er ingen utpreget gunstig kombinasjon. Det gis ingen medaljer til den som forutser at ansvaret for å ivareta kulturminner da vil bli ofres for å prioritere mer akutte behov. Hvis Forsvaret skal kutte så mye som forventet, bør de også gis spesifikke, målrettede tilskudd for at de ikke ansvaret for å ivareta uvurderlige kulturminner skal gå med i kuttemaskinen.

Eller de kan bestille ett jagerfly mindre fra Lockheed Martin. Da har de råd til å restaurere ikke én, men to gamle krigsskoler, og kjøpe smågodt for resten.