Forsvarets operative evne

FORSVARET: Dagbladets leder 21. januar omtaler Riksrevisjonens rapport om omstillingen i Forsvaret, og konkluderer blant annet med at «det i perioden 2002-2008 har skjedd en sammenhengende reduksjon i Forsvarets operative evne» og at «fasit er stryk på alle områder». Vi kan ikke se at det er grunnlag for Dagbladets påstander.

Forsvaret befant seg i 2001 «i en dyp og vedvarende strukturell krise». Forsvarets størrelse stod ikke i forhold til ressurstilgangen, og Forsvarets innretning var ikke egnet til å løse fremtidens oppgaver. Det var derfor et umiddelbart behov for å sette i verk kraftige virkemidler for å få Forsvaret over på en ny og bedre kurs. I dag leverer Forsvaret særdeles gode og etterspurte bidrag til operasjoner i utlandet.

Også nasjonalt løser Forsvaret de forutsatte oppgaver langt på vei tilfredsstillende, selv om det er mangler innenfor enkelte områder. Det skyldes i hovedsak at vi er i ferd med å innfase nytt materiell i Forsvaret. Dette er en planlagt utskifting som er vedtatt av Stortinget, og som skal sikre et fortsatt moderne og relevant forsvar.

Etter betydelige oppgraderinger er kampflyvåpenet svært forbedret. Våre kampfly kan nå operere både om dagen og natten, forsvare seg mot angripende fly og også levere presisjonsstyrte våpen mot bakkemål til støtte for våre landstyrker.

Norge i er ferd med å få en av Europas mest moderne mariner. Det er således ikke et problem at Sjøforsvaret nå innfaser nye fregatter og nye MTB-er. Det er en villet utvikling.

Det er verken praktisk mulig eller operativt ønskelig å seile både den over 40 år gamle Oslo-klassen samtidig som vi nå tar de nye fregattene av Fridtjof-Nansen-klassen i bruk. Derfor vil det naturlig nok i en periode være en redusert operativ evne i Sjøforsvaret. De nye fregattene kan like fullt benyttes til mange av Forsvarets oppgaver, selv om alle våpensystemer ennå ikke er på plass.

Innenfor Hæren og Heimevernet foregår det en grunnleggende modernisering. Det pågår blant annet en omfattende fornyelse av personlig utrustning og håndvåpen til den enkelte soldat. Videre er det anskaffet nye pansrede kjøretøyer til Hæren, som også er personellmessig styrket med 40 % befal og vervede siden 2006.

Også logistikk- og støttevirksomheten har måttet omstilles til en vesentlig mindre, men kvalitativt bedre, operativ struktur. Det legges nå opp til å fokusere virksomheten i enda større grad inn mot fremskaffelse og levering av materiell og forsyning til forsvarsgrenene. Samtidig arbeides det med å styrke kompetansen innenfor kritiske områder.

Riksrevisjonen tar opp forhold som regjeringen og Stortinget forlengst har tatt tak i, ikke minst gjennom den nye langtidsplanen for Forsvaret og budsjettet for 2009.

Omstillingen har vært helt nødvendig for å sikre Norge et tidsriktig og effektivt forsvar. Med innfasingen av nytt materiell og oppfølgingen av den vedtatte langtidsplanen har vi begge en klar forventning om at den operative evnen vil forbedres ytterligere fremover.