Dyrebare timer: To franske landingsfartøy og et NH90-helikopter under øvelsen Trident Juncture 2018. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Dyrebare timer: To franske landingsfartøy og et NH90-helikopter under øvelsen Trident Juncture 2018. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Forsvaret får refs:

Forsvarets tillit svekkes av den skandaløse pengebruken

NH90-anskaffelsen har gått så galt at den må bli en alvorlig vekker for politikere på Stortinget og byråkrater i departementet, skriver Ola Magnussen Rydje.

Kommentar

For 17 år siden, med åtte milliarder 2018-kroner i kofferten, gikk Norge til innkjøp av fjorten NH90-helikoptre, spesialdesignet og utviklet for å passe norske behov. Fregattene skulle ha seks, Kystvakta åtte. Alle skulle leveres av Nato Helicopter Industries (NHI) innen utgangen av 2008.

I skrivende stund har vi mottatt sju, hvorav seks av dem er treningshelikoptre. Resten får vi forhåpentligvis innen 2022. Når samtlige helikoptre er levert og faset inn, vil det være over to tiår forsinket.

Det er lite annet enn en skandale. Leveransen kommer så seint at de fem norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen vil ha seilt store deler av levetida uten NH90s viktigste ubåtjaktfunksjon om bord. Skandalen har derfor ikke bare gjort statskassa tommere, men også forsvarsevnen dårligere.

I en knusende rapport konkluderer Riksrevisjonen derfor nylig med at «Stortingets forutsetninger for anskaffelsen av NH90 og helikopterets operative evne ikke er fulgt.» Det er en alvorlig konklusjon for de ansvarlige myndigheter.

Men helikopteret er ikke bare forsinket. Det leverer også langt færre flytimer enn forventet. Bare hør hvordan det gikk med de maskinene vi hadde i 2017: Ifølge Riksrevisjonen oppnådde Forsvaret «i gjennomsnitt vel 90 timer per helikopter, mot 430 timer som opprinnelig forutsatt.»

Bare ett av seks treningshelikoptre var tilgjengelig. Fordi resten ventet på reservedeler og vedlikehold, sto de på bakken. NH90 krever faktisk hele femten ganger mer vedlikehold enn antatt, noe som bryter med en av de viktigste forutsetningene som lå til grunn for nye anskaffelser; nemlig at vedlikeholdsutgiftene skulle ned.

Og apropos reservedeler: NHI, leverandøren som har mye av skylden for hele fadesen, sliter med å mønstre nok av dem. Kombinasjonen av mangel på deler og et langt mer vedlikeholdskrevende helikopter enn forutsatt, gjør at vi kommer til å slite med NH90 flere tiår til.

Tidligere i år ble det kjent at den lave flytida ville bety at fregattene trengte alle fjorten helikoptrene for å dekke sitt behov. I en slik situasjon ville Kystvakta stå igjen uten helikopterkapasitet, noe som er fullstendig uakseptabelt.

Nå har imidlertid Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) regnet seg fram til at Sjøforsvaret kan holde fast ved den opprinnelige delinga bare vi legger mer penger i vedlikeholdspotten. Det kan årlig koste 470 millioner kroner mer enn antatt. Skulle det likevel vise seg at timetallet ikke blir høyt nok, må det komme andre løsninger på plass for Kystvakta. Det kan bety nye innkjøp, og nye runder.

Og ny kronerulling.

ROBOTER: I framtiden vil vi forsvare oss i langt større grad ved hjelp av roboter og sensorer. Men Forsvaret garanterer at det er mennesker som bestemmer om vi skal skyte eller ikke. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Selv om NHI står ansvarlig for de mange forsinkelsene, gir rapporten et foruroligende innblikk i hvor dårlig det har stått til, også på bestillersiden. Ta for eksempel den viktigste anbefalingen Riksrevisjonen gir Forsvarsdepartementet for hvordan de skal gjøre ting litt annerledes neste gang:

«Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet sørger for at grunnleggende forutsetninger er klart definert og ivaretas i hele anskaffelsesprosessen.»

Det er en halvtung setning, men les den en gang til. Anskaffelsen har vært så dårlig gjennomført at Riksrevisjonen ser seg nødt til å minne departementet på at de må ha det grunnleggende på plass før de skal bruke åtte milliarder kroner. Og ikke nok med det: De må fortelles at slike forutsetninger må følges opp underveis. Videre påpekes det at de må foreta en «grundig vurdering av leverandøren i vesentlige anskaffelser og at vurderingene blir fulgt opp gjennom anskaffelsen.»

Jeg er overhodet ingen ekspert på anskaffelser av militært materiell, men skal det virkelig være nødvendig å be om at slikt er på plass før vi bruker 8 000 000 000 kroner? Riksrevisjonen påpeker at det også har manglet en aktør til å ta helhetlig ansvar i prosessen, som har vært delt mellom Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet. Av alle sektorer burde akkurat denne klare å ha kommandolinjene på plass.

Skjødesløs omgang med fellesskapets midler svekker tilliten til myndigheter som skal forvalte dem. Selv om statsfinansene ikke bukker under av denne skandalen, kan tillitstapet bli mer kostbart på sikt. Enhver regjering er avhengig av at folk stoler på at de bruker skattepenger og andre inntekter på en fornuftig måte.

Framover må staten kanskje til og med be folk om å få mer pengene våre over skatteseddelen. Skal de få med seg velgerne på det, må NH90-slepphendtheten ta slutt.