I KRIG: Forsvarsminister Eriksen Søreide skal finne venner med løgndetektor. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix<div><br></div>
I KRIG: Forsvarsminister Eriksen Søreide skal finne venner med løgndetektor. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Vis mer

Forsvarsminister med løgndetektor

Snakk om  å være i beit for pålitelige venner.


Meninger

Krigen mot Den islamske staten (IS) i Syria (og Irak) er i sannhet et uoversiktlig og blodig rot. Den vestlige alliansen, anført av USA, har lenge vært på febrilsk jakt etter pålitelige militære støttespillere på bakken. De eneste som holder mål så langt er de kurdiske styrkene i Folkets Forsvarsenheter (YPG). Alle andre har vist seg nokså udugelige. NATO-landet Tyrkia fører krig mot IS, men også mot kurderne, og helst vil Tyrkia også styrte regimet til president Bashar al-Assad. USA og de andre vestlige land våger ikke å gå løs på Assad i tillegg til IS. Russland har kastet seg inn i krigen mot IS, men for å forsvare Assad samtidig.

Når vestlige land ikke vil sette inn bakkestyrker må man altså føre krig med stedfortredere på bakken. Og de er ikke, med unntak av kurderne, lette å oppdrive. Det er også en farlig form for krigføring fordi man er helt avhengig av pålitelige stedfortredere; ellers kan man ende med å ruste opp framtidas fiende. Historien er full av svikefulle stedfortredere.

I dette forvirrende maktspillet skal Norge bidra til krigen mot IS ved å gi militær opplæring til syriske opprørere i nabolandet Jordan. Hvem de måtte være er foreløpig nokså uklart. Det virker nærmest som norske soldater skal skape syriske opprørere fra ingenting. De kommende opprørerne skal plukkes ut etter intervjuer og bruk av løgndetektor, kunne forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide fortelle til NRK Radio i går. Snakk om å være i beit for pålitelige venner!

Er dette virkelig sant? Eller bør Stortinget, for (vår nasjonale) sikkerhets skyld, utsette forsvarsministeren for løgndetektor?

Å gå til krig er det mest alvorlige vedtak våre folkevalgte ledere kan gjøre. Det understreker de stadig. Norge deltar i krigen mot IS i solidaritet med våre faste og kjente allierte i NATO. Men i Jordan skal norske soldater altså utdanne syriske krigere som er fullstendig ukjente. Å velge venner og fiender er et hovedspørsmål i krig. Disse norsk-utdannede syriske opprørerne skal utdannes til å krige mot IS, men hvem vet om de ikke også vil vende våpnene mot styrkene til Assad eller mot kurderne før eller seinere, eller til og med bytte side og gå til Nusra-fronten, som er tilknyttet Al-Qaida, eller IS?

Å føre krig gjennom stedfortreder er risikabelt, å finne venner i krig ved hjelp av løgndetektor tyder på at man er på et fremmed sted hvor man ikke burde være.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook