Lørdag skrev et arabisk og et kurdisk nettsted at norske soldater samme dag hadde gått inn i Syria. Ifølge arabiske AMN krysset soldatene den syriske grensa fra den irakiske Anbar-provinsen. Grensekryssinga skal ha foregått klokka 17.35 lokal tid.
Nå er ikke AMN alltid en pålitelig kilde, det er mange som mener at nettstedet står president Bashar Assad og hans regime nær. Men uansett troverdighet eller ikke; Norge har vært inne i Syria også tidligere. Og soldatene har til og med et mandat til å krysse grensa fra Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité.
Så var det jussen da. Jussprofessor Geir Ulfstein redegjorde for dette i Dagbladet i går, og han ønsker en klargjøring fra den norske regjeringen om hvorvidt disse soldatene hadde krysset grensa fra Irak for å angripe styrker på syrisk jord som slåss inne i Irak. Da er det nemlig legalt med slik grensekryssing, ifølge FN-paktens artikkel 51. Så er spørsmålet om hvor sikkert man vet at krigerne soldatene skal bekjempe virkelig angriper irakiske mål eller om de bare deltar i Syria-krigen. Er det siste tilfellet, er grensekryssinga et folkerettsbrudd.
De rundt 60 norske soldatene som inntil nå har trent irakisk-kurdiske sikkerhetsstyrker i kampen mot IS, ble i mars flyttet fra Erbil i Nord-Irak til den langt mer utsatte Anbar-provinsen lenger sør. At norske soldater går inn i Syria fra Irak har ikke vært kjent tidligere. At nordmenn i norsk uniform har krysset grensa fra Jordan og inn i Syria er imidlertid godt kjent. Og det her de juridiske problemene virkelig oppstår.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vedtaket i Stortinget i fjor i fjor blir forklart i et notat fra UD, der det henvises til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2249 om at den såkalte islamske stat, IS «utgjør en global og ekstraordinær trussel mot den internasjonale fred og sikkerhet» og at IS «har evne og intuisjon om å utføre ytterligere terrorangrep». På denne bakgrunn mener regjeringen at norske soldater kan krige mot IS i Syria, basert på selvforsvarsretten i FN-pakten. Det dreier seg da om Iraks selvforsvar og ikke Syrias. For selv om man ikke måtte like det, er Bashar Assad og hans regjering anerkjent av FN som Syrias legitime makthavere. Dermed er det i utgangspunktet et brudd på folkeretten hver gang soldater fra Norge eller andre land krysser grensa til Syria uten tillatelse fra herskerne i Damaskus, en tillatelse de selvfølgelig ikke har.
Frykter folkerettsbrudd: Ber forsvarsministeren klargjøre om norske soldater er i Syria
Operation Inherent Resolve, kampen mot IS i Irak Syria, er et amerikansk produkt, uten noen som helst godkjennelse i FN. Rundt 30 USA-vennlige land deltar, deriblant Norge. De rundt 120 norske soldatene som tjenestegjør i Irak og i Jordan har ingen militær betydning. Dette er ren symbolikk og en støtte til USA. For amerikanerne er hvert land som deltar med på å «legitimere» den juridisk tvilsomme operasjonen. Spørsmålet er om man i det hele tatt kan bruke FN-paktens artikkel 51 for å påberope seg at ethvert angrep mot IS i Syria faller inn under irakisk rett til selvforsvar.
Da rundt 60 norske soldater ble sendt til Jordan i fjor, var det for å trene syriske opprørssoldater. Norske myndigheter ville ikke si hvilken gruppe nordmennene skulle trene, men det ble kjent at det var den såkalte nye syriske hær. Denne ble oppløst i desember i fjor. Hvem nordmennene nå trener, vil ikke Forsvarsdepartementet si noe om.
Ifølge mandatet kan de norske soldatene gå inn i Syria både som en del av treningsopplegget og for å bistå soldatene de trener i kamp inne i Syria. Norge holder seg til USAs syn; at dette folkerettslig er greit. Men uansett dreier ikke denne saken seg bare om kampen mot IS.
Syriske opprørsgrupper ble dannet for å bekjempe og styrte Assads regime. De som støttes av USA er både i kamp mot syriske regjeringssoldater og mot IS. Norge trener altså disse soldatene opp til å slåss mot Assads styrker også. Det er problematisk.
Norske myndigheter har ingen kontroll over hva de norske soldatene gjør i Jordan eller i Syria. De er under amerikanskledet kommando og må ta de oppdragene de får. Selv om Forsvarsdepartementet legger vekt på at norske myndigheter vurderer den folkerettslige situasjonen i og rundt Syria hele tida, er dette et oppdrag som fort kan komme ut av kontroll.
I det øyeblikk en norsk soldat krysser grensa til Syria for å hjelpe opprørere som slåss mot Bashar Assad er Norge folkerettslig i krig med Syria. Hvordan kan norske myndigheter kontrollere at det ikke skjer? Og to andre spørsmål avslutningsvis. Hva hender hvis norske soldater på amerikansk kommando dreper folk som seinere viser seg å være uskyldige? Kommer ikke dette offentligheten for øre, går del vel greit, ellers har norske myndigheter et kjempeproblem. Og hva hvis norske spesialsoldater dør på slagmarken i Syria?
La oss håpe det ikke skjer. Men det ville være trist om en debatt om Norges deltakelse i Inherent Resolve først kommer etter at en tragedie har skjedd.
