HVOR ER INE?  - Forsvarsministeren har frekkhetens nådegave når hun på direkte radio påstår at hun har gitt svar på «alle ... spørsmål», når hun - på det tidspunktet - i åtte måneder hadde avslått å la seg intervjue av Dagbladet. Senest dagen før Dagsnytt 18-sendingen fikk Egeberg avslag, med den begrunnelse at statsråden var sliten og skulle ha påskeferie, skriver generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.  Foto:  NTB scanpix
HVOR ER INE? - Forsvarsministeren har frekkhetens nådegave når hun på direkte radio påstår at hun har gitt svar på «alle ... spørsmål», når hun - på det tidspunktet - i åtte måneder hadde avslått å la seg intervjue av Dagbladet. Senest dagen før Dagsnytt 18-sendingen fikk Egeberg avslag, med den begrunnelse at statsråden var sliten og skulle ha påskeferie, skriver generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Foto: NTB scanpixVis mer

Forsvarsministerens gjemmelek

I dag skal kontroll- og konstitusjonskomiteen behandle spørsmålet om salg av båter fra Forsvaret til paramilitære grupper i Nigeria. Da bør de også ta for seg Ine Eriksen Søreides gjemmelek for å hindre Dagbladets avslørende journalistikk om saken.

Meninger

Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg ble nylig tildelt den såkalte SKUP-prisen (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) for saken om de såkalte Nigeria-båtene. I metoderapporten skriver Egeberg blant annet at «Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken.» Han deler for øvrig erfaringer med svært mange av de andre journalistene som har sendt inn bidrag til SKUP-prisen.

Samtidig hevdet forsvarsministeren i Dagsnytt 18 på NRK, tirsdag 31. mars at «jeg ønsker åpenhet» og at Forsvaret er «så åpne vi bare kan» og at Egeberg «har fått svar på alle de spørsmål han har stilt, og også fått innsyn i 26 av de sakene han har bedt om innsyn i.» Forsvarsministeren har frekkhetens nådegave når hun på direkte radio påstår at hun har gitt svar på «alle … spørsmål», når hun - på det tidspunktet - i åtte måneder hadde avslått å la seg intervjue av Dagbladet. Senest dagen før Dagsnytt 18-sendingen fikk Egeberg avslag, med den begrunnelse at statsråden var sliten og skulle ha påskeferie. Først tirsdag i denne uken lot hun Dagbladet stille henne direkte spørsmål i saken. I åtte måneder har departementets medierådgivere sørget for at alle spørsmål til ministeren blir stilt via e-post, og at de dermed også bearbeides av de samme rådgiverne før det sendes tilbake til journalistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eriksen Søreide har gjort sitt ytterste for å begrunne unnvikelsene og hemmeligholdet med at de forholdene saken gjelder skjedde forut for hennes tid som forsvarsminister. Det er bare delvis riktig. De to siste Nigeriabåtene forlot så vidt jeg har forstått Norge i februar og mars i fjor, altså lenge etter at Eriksen Søreide tiltrådte. Under enhver omstendighet kan ikke statsråden unnlate å ta ansvar for å gi innsyn i saken og sørge for at den blir opplyst.

Når Eriksen Søreide skryter av at departementet har gitt innsyn i 26 dokumenter som Dagbladet har begjært innsyn i, så unnlater hun å nevne at noen av dem har det tatt måneder å få ut. Departementet har slåss med nebb og klør for å unngå offentliggjøring av flere av dem. For eksempel ble Price Waterhouse’ rapport til Forsvarets logistikkorganisasjon hemmeligholdt i to og en halv måned, før departementet - etter påtrykk fra kontroll- og konstitusjonskomiteen - friga en delvis sladdet versjon. Sladdingen er påklaget, men klagen er ikke ferdig behandlet. Den som leser PWCs rapport (altså den sladdede versjonen), kan vanskelig finne noen annen begrunnelse for å unnta den fra offentlighet enn at det er det politisk mest bekvemme.

Forsvaret og Forsvarsdepartementet har en lang tradisjon for hemmelighold utover det som lovverk og reelle hensyn gir rimelige og fornuftige begrunnelser for. Nigeria-båtene er bare ett eksempel hvor det er mer enn nærliggende å mistenke at ønsket om fravær av offentlig og politisk ubehag overstyrer det bryet som innsynsregler og offentlighetslov medfører.

I februar kunne for eksempel Aftenposten fortelle om en hemmeligholdt rapport fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som sterkt advarte mot innføringen av et nytt datasystem til rundt 1,8 milliarder kroner. Rapporten ble gradert «fortrolig».

Den samiske avisen Ságat brukte i vinter flere måneder på å få ut opplysninger fra en rapport fra Forsvarsbygg - om renhold i Forsvaret. Departementet ble presset fra skanse til skanse, og endte til slutt opp med kritikk fra Sivilombudsmannen på grunn av manglende unntakshjemler og mangelfull meroffentlighetsvurdering.

Dette er to ferske eksempler på saker med stort potensielt ubehag for departementet og politisk ledelse - og en åpenbart motstrebende holdning til innsyn og åpenhet.

Til alt overmål: I mars sendte Forsvarsdepartementet et brev til Forsvaret med tittelen «Innskjerping i forbindelse med lekkasje til nyhetsmedier». Utgangspunktet var en sak i Verdens Gang om mulig norsk militært bidrag til Irak. Brevet om innskjerping - altså en generell tydeliggjøring av departementets syns på gjeldende regelverk - var gradert, av hensyn til rikets sikkerhet.

Dette reiser minst to spørsmål:

· Dersom det er slik at Forsvarsdepartementet mener VGs publisering medførte en fare for rikets sikkerhet, så kunne VG vært straffeforfulgt etter straffelovens bestemmelser om slike forhold. Det har ikke departementet gjort, hvilket vel indikerer at det neppe var så farlig?

· Det at departementet - altså den politiske ledelsen - ber Forsvaret om å innskjerpe rutinene på området er også interessant. Det er altså ikke den operative forsvars-tjenesten som ser dette som et problem, men det politiske nivået. Det mer enn indikerer at lekkasjene fra Forsvaret mer framstår som et politisk enn et forsvarstaktikk og sikkerhetsmessig problem.

Rett skal være rett: I debatten i Dagsnytt 18 sa Eriksen Søreide også at ”vi har sikkert forbedringspotensial”. Det er det ingen tvil om. Dersom det potensialet skal utløses må imidlertid forsvarsministeren selv gå foran med et godt eksempel, og sørge for ikke hun og hennes departement må slepes av gårde av Sivilombudsmannen og kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook