DEBATT
Forsvaret og hemmelighold
Forsvarspolitikk er alt for viktig til at våre folkevalgte skal stemme i blinde
Vi trenger mer åpenhet om forsvarspolitiske prioriteringer, skriver Hedda Bryn Langmyr i Norges Fredsråd.
De siste par ukene har det kommet en rekke oppsiktsvekkende avsløringer vedrørende regjeringas langtidsplan for Forsvaret.
Det mest interessante er nok forsvarsminister Ine Eriksen Søreides interne uttalelse til den øvrige regjeringa i februar, hvor hun gjør det klart at det vil være tvingende nødvendig med 206 milliarder kroner i ekstrabevilgninger til Forsvaret de neste 20 årene. Alternativet vil være «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i NATO i 1949».
I dag vet vi at budsjettet endte på 165 milliarder. Et svært høyt nivå, men fortsatt langt fra det forsvarsministeren hevdet var nødvendig.
Problemet er at dette ikke var ment for offentligheten. Vi som befinner oss utenfor regjeringskontorene har tvert imot blitt møtt med forsikringer om at dette er «en historisk styrkning for Forsvaret».
I praksis ser det ut til at dette dreier seg om en ytterligere nedbygging av den tradisjonelle landmakten, deriblant den norske hæren, til fordel for såkalte «strategiske kapasiteter», hvor de planlagte 52 amerikanske F-35-kampflyene er den største investeringen.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
