Fortært av a nsvarlighet?

Problemet for Kristelig Folkeparti er at det himmelvendt søker å stake ut kurs i ulendt jordisk politisk terreng.

NÅR KRISTNE

verdier forvandles til en valgkamp mot... ja, mot rusbrus, er det ikke mer å snakke om. I alle fall ikke hva angår kristne verdier. Det blir ikke noe igjen av ordene. De er fortært av praktisk politikk. Selvfølgelig i ansvarlighetens navn, for en ansvarlig regjering må ta konsekvensen av for eksempel EØS-reglene, som gjelder for rusbrusen.

Vedtaket ble gjennomført med Kristelig Folkeparti i statsministerposisjon, også det et resultat av ansvarlighet. Intet parti står så nær det gyntske rop om å protestere for all verden, men følge med på ferden, som Kristelig Folkeparti. Problemet for partiet er at det ikke bare søker makt og ansvarlighet, det hevder seg også å gjøre det med himmelvendte verdier. Det kan unntaksvis gå rimelig bra, som i sentrumsregjeringen, det kan ende i det komiske, som med rusbrusen, men i verste fall kan det lamme all politikk i den gode viljes navn. Det kan skje i høst.

PARTIET SKAL

gå i seg selv og undersøke årsakene til det dårlige valget, men jeg tviler på om det våger å gripe fatt i de farligste spørsmålene: Hva er kristne eller kristelige verdier? Hva er eventuelt forskjellen på disse og humanistiske verdier? Og mer, dersom partiet virkelig klarer å gi noen gode bud på kristne verdier, hva om disse kommer i konflikt med det å ha regjeringsansvar?

Prisen for regjeringsansvaret blir nevnt som en forklaring på tilbakegangen ved valget. I den forbindelse tenker de fleste på prisen for å sitte i en mindretallsregjering. I Kristelig Folkepartis tilfelle er det grunn til å spørre enda mer radikalt: Er det å ha regjeringsansvar overhodet forenlig med en uavhengig og fri kamp for det som nå måtte være kristne verdier? Ansvar betyr en forpliktelse til å stå til rette for noe. Det innebærer at partiet like mye som Høyre og Venstre må stå til rette for alt regjeringen gjør. Det kan medføre verdier som ikke kan karakteriseres som særlig kristne. Av hensyn til helheten kan ansvarligheten handle mot den eller de utstøtte: Det er dessverre ikke rom for dere i vårt parti eller på årets budsjett. Ansvarligheten kan se seg tvunget til å gå i krig - i strid med kristne verdier.

STRAKS ET

parti beveger seg inn på den politiske arenaen, søker det makt. Det er det ikke noe galt ved. Men for et parti som smykker seg kristelig, er det ikke uvesentlig hvordan det får makt. Er makta noe som er ønsket i seg selv, slik siste stortingsvalg ga inntrykk av? Undres på om vi ikke her finner en kilde til forskjellen i popularitet mellom sentrumsregjeringen og den nåværende.

Og undres på om ikke partiets mangfoldige ord om verdier er endt i bokstaver, mens man i maktens saler har latt seg fange av ansvarlighetens fortærende ånd?