||| EN KRIG forteller folket forferdelige sannheter om dem selv. Det er derfor det er så vanskelig å lytte.

Vi var fast bestemt på å unngå et ærlig oppgjør med den første Gaza-krigen. Nå har vi i internasjonalt farvann åpnet ild mot en gruppe hjelpearbeidere og aktivister, og dermed startet og tapt den andre. For Israel kan denne andre Gaza-krigen bli langt mer smertefull og kostbar enn den forrige. Da vi gikk til krig i 2008, ønsket israelske politikere og militære å gi Hamas en lærepenge. De lyktes. Hamas lærte at den beste måten å bekjempe Israel på, er å la Israel gjøre det som er blitt naturlig for staten: brauting, tabber, fortielse og røyk.

Hamas og ikke minst Iran og Hizbollah, forsto tidlig at embargoen mot Gaza var det mest effektive og sofistikerte våpenet de kunne skaffet seg mot den jødiske staten.

Her i Israel har vi fremdeles ikke forstått det: At vi ikke lenger forsvarer Israel. Vi forsvarer blokaden. Og blokaden er blitt Israels Vietnam.

SELVSAGT VISSTE VI at dette kunne skje. På søndag, da en talsmann for militæret begynte å omtale Gaza-båtene som et angrep på Israel, snakket parlamentsmedlem Nahman Shai, talsmann for militæret under Gulfkrigen i 1991, åpent om sitt største mareritt: en operasjon der israelske styrker raider konvoien og åpner ild mot fredsaktivister, hjelpearbeidere og Nobelprisvinnere.