Fortapte fedre

CANNES (Dagbladet): Et felles tema for flere av årets Cannes-filmer er fedre som er ute til lunsj - hele livet. Det er ikke kvinnelige regissører som her tar det etterlengtede oppgjøret med machokulturen, ikke engang Woody Allen som pirker i mannsrollen. Dette er de tøffe gutta i westernland som omsetter den eksistensielle lengselen til jakten på et avkom de aldri har kjent.

JIM JARMUSCH har vært usedvanlig heldig med rollebesetningen når han har fått Bill Murray til å spille middelaldrende Don Juan i komedien «Broken Flowers». Akkurat idet hans nåværende kjæreste forlater ham, dumper en rosa konvolutt inn brevsprekken. Brevet er fra en kvinne han har hatt et forhold til for mer enn 20 år siden. Hun forteller at deres felles sønn, som har vært en godt bevart hemmelighet for Don, nå er på vei for å lete opp sin far. Brevet er ikke undertegnet.

DET KOMISKE potensialet er strålende ivaretatt av Jarmusch og tilført akkurat den riktige sårheten av Bill Murrays steinansikt. Tilskyndet av en ivrig venn setter han opp ei liste over elskerinner fra den aktuelle perioden - fire levende og en død - og reiser USA rundt på tilsynelatende tilfeldige visitter med lyserøde roser til damene. Gamlekjærestene har de underligste yrker - en er profesjonell organisator av folks skuffer og skap, en er selger av prefabrikkerte hus, en er dyrepsykolog og en er eneboer - men ingen, eller kanskje alle, kan være sønnens mor. Den stakkars Don Juan ser til slutt sønner i alle 20-årige gutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«HE\'S NOT THERE» er innledningsreplikken i Wim Wenders\' nye film, «Don\'t Come Knocking», med samme tema. Han er ikke til stede, verken på filmsettet der han spiller hovedrollen i en western, eller i sin ukjente sønns liv. Howard Spence, forfyllet Don Juan, tolkes av Sam Shepard, som også har skrevet manuset sammen med Wim Wenders. Han er også godt over middagshøyden når han rømmer fra jobben, lettkledde damer og tomme ølbokser i campingvogna som er hans hjem. Så får også han høre om et barn der ute, for 30 år siden, og en kvinne som kanskje het Doreen. Historien er fortalt som en moderne western, med Edward Hopper-aktige bilder fra Butte, Montana, og med sår musikk av T-Bone Burnett. Gjennomført melankolsk i stil og innhold.

ELVIS KOMMER tilbake i «The King», en film fra USAs bibelbelte, der de lokale forkynnerne gjerne har en ungdomssynd eller to på samvittigheten. Denne heter faktisk Elvis, mest fordi James Marsh er en britisk filmmaker som før har laget dokumentarfilmen «The Burger and the King», om Elvis Presleys spisevaner. Hans spillefilmdebut har arvet navnet, og tittelrollen spilles av sexmex-talentet Gael Garcia Bernal. Elvis oppsøker sin ukjente og intetanende far, innleder et intimt forhold til sin like intetanende halvsøster og begår en rekke grusomheter for å teste om faren og hans Gud er i stand til å tilgi.

«MENN ER FORTAPTE, det er det vi begynner å erkjenne. Derfor er det ikke underlig at farskap blir et stort filmtema,» ifølge Wim Wenders.