- Fortellingen er viktigst

- Danske lesere vil underholdes, og leser ikke lenger for å få bekreftet sine politiske fordommer, sier forlagsredaktør Claus Clausen. Han tar pulsen på dansk litteratur i 2001.

KØBENHAVN (Dagbladet): Vi treffer Clausen hos forlaget Tiderne skifter, i deres lyse, nyoppussede lokaler i Købmagergade i København. Der venter norske Nikolaj Frobenius på dansk presse. «Den sjenerte pornografen» skal lanseres på dansk, og Frobenius skal gi fem intervjuer denne dagen.

- Kom, vi går ut, sier Clausen og tar oss med på det som må være Københavns lyseste restaurant med utsikt over byens tak. Der får vi en tilstandsrapport fra det litterære Danmark.

- Vi har rundt tjue debutanter hvert år, blant disse noen markante stemmer. Ser du det i et lengre perspektiv, holder det med 100 nye forfattere hvert tiår. I den forstand er det ikke plass til flere enn ti nye forfattere per år, som kan selge og bli lest.

Mer underholdning

Clausens eget forlag Tiderne skifter gir ut debattbøker, kulturkritikk generelt og skjønnlitteratur.

- Vi har ivaretatt samme tradisjon som Pax forlag i Norge. Utgangspunktet var en reaksjon på den politiske litteraturen på 70-tallet. Litteraturen var nødvendig for en politisk forandring. Først på begynnelsen av 80-tallet fikk fortellerkunsten utvikle seg på sine egne betingelser. Litteraturen var ikke lenger brukskunst, sier Clausen.

- Nå skal litteraturen være underholdende. Det er for så vidt ikke noe galt med underholdning. Det vesentlige er opplevelsen av å få en god fortelling. Vi leser ikke lenger for å få bekreftet våre på forhånd etablerte politiske holdninger.

Mot mer realisme

Selv om litteraturen har utviklet seg, har det ikke kommet en markant gjennombruddslitteratur på mange år i Danmark.

- 68-generasjonens litteratur henger fremdeles ved. Det nærmeste vi kommer Peter Høeg, når det gjelder gjennombrudd, er Jan Sonnergaard, sier Clausen.

Sonnergaard debuterte i 1997 med novellesamlingen «Radiator», som brakte ham rett inn på bestselgerlisten. I fjor kom hans andre novellesamling, «Siste søndag i oktober». Også den godt mottatt.

- Sonnergaard er en realismeorientert forfatter. Kanskje vi ser en dreining mot realisme og den virkelighet vi befinner oss i. 90-tallslitteraturen ellers har i stor grad vært preget av språk og eksperimenter.

Clausen mener Poul Borums Forfatterskole til en viss grad har satt sitt preg på litteraturen i Danmark. De siste ti årene har mange av de nye forfatterne hatt en minimalistisk og til dels formalistisk stil. Solveij Balle, Helle Helle (aktuell på norsk med «Hus og hjem») og Kirsten Hammann (som nylig besøkte Norge i forbindelse med lanseringen av «Bannister»), er alle gode representanter for den nye forfattergenerasjonen i Danmark. Et fellestrekk er en til dels streng og utpreget bevisst form, som til en viss grad har sluppet taket i deres siste bøker.

Opplevelser

- Litteraturen dreier nå mer mot å få en opplevelsessubstans. Personlige erfaringer er ofte materialet.

- Christina Hesselholdt er også en av dem som er på vei bort fra det formalistiske. Hanne-Vibeke Holst får gjennomslagskraft med sine politiske stereotyper. Det er noe av den gamle retningen, men ikke stor litteratur, sier Clausen, som mener god kunst skaper uro.

- Dansk film har snappet mange gode litterære talenter. Det samme gjelder drama. Line Knudzon er et godt eksempel.

Knudzons teaterstykke, «Snart kjem tida» i nynorsk oversettelse, ble i vinter vist på Det Norske Teatret.

Få tidsskrifter

Av litterære tidsskrifter framhever Clausen Den blå Port, hvor især den lyriske produksjonen blir behandlet. Den blå Port feiret i fjor utgave nummer 50. Jubileumsnummeret ble i Politiken kritisert for å ikke gi et overblikk over dansk litteratur i dag. Samtidig ble tidsskriftet berømmet for å gi pålitelige kvalitetsvurderinger og -framhevinger. Øverste kirurgiske er både et forlag og et månedlig blad for poesi, noveller og mindre essay.

Standart med sin redaksjon i Århus-miljøet og Spring, tidsskrift for moderne dansk litteratur, er rene skjønnlitterære tidsskrifter. Banana Split er et ungt tidsskrift for multinasjonal poesi.

- Jeg synes tidsskriftsituasjonen er deprimerende. Det store litterære tidsskriftet mangler. Weekendavisen og Information fyller nok rollen til en viss grad, men tidsskriftene kan noe avisene ikke kan. En ny generasjon bør vise sin rolle og posisjon, og her kommer avisene til kort. Vi mangler rett og slett et utstillingsvindu for litteraturen, sier Clausen.

- Vi har ikke så mange litterære arrangementer som i Norge. Det er det plass til, og det må vi utvikle. Folks oppmerksomhet må trekkes mot litteraturen.

Sterk lyrikk

De siste åra har det kommet mange nye markante stemmer innen lyrikken, men heller ikke i Danmark når lyrikk en stor lesergruppe.

Søren Ulrik Thomsen debuterte i 1981 med diktsamlingen «City Slang» og er således ikke av de nye, men han er helt klart den mest markante. Nylig ble alle hans diktsamlinger utgitt til hans 20-årsjubileum under tittelen «Skriftlige arbeider».

Thomsen er særdeles aktiv når det gjelder opplesninger og forelesninger om lyrikk på høyskoler og universiteter. Han er medlem av Det danske Akademi og har kultstatus hos mange studenter.

At lyrikk står sterkt, viser også blant annet en del av tidsskriftene på markedet og sommerens store dansk-nordamerikanske lyrikkonferanse, «In the Making», som arrangeres i København i august.

- Folk leser mer. Den litterære smaken er blitt mer pluralistisk. Problemet med bestselgerne er at man utgir det folk vil ha, men det folk vil ha er ikke så entydig lenger. Leserne stiller krav om å få forskjellige opplevelser. De vil utfordres.

Tendensen mot at forlagenes markedsavdelinger tar over mer og mer, bekymrer Clausen.

- Lettere i Norge

- Det fører til én bestemt type litteratur. I USA har de til og med begynt med det de kaller «creative writing». Dette blir helt feil. Vi bør dyrke det pluralistiske. Litteraturen må utvikle seg på sine egne premisser. Dét gjør man ved at en forfatter har en fortelling å komme med, ikke ved at en forlegger bestiller hva han vil ha.

Clausen mener også at det er viktig å utvikle egne kanaler for smal litteratur.

- Det er lettere å være forlegger i Norge enn i Danmark på grunn av innkjøpsordningen. Det ville være en lykke å få en slik garantiordning i Danmark, sier Claussen.

Han synes det bør bli tettere kontakt mellom det litterære Norge og Danmark.

- Danskene utgir tretti prosent mer norsk litteratur på dansk enn omvendt. Sverige er enda verre.