Fortellingen om Norge

Jonas Gahr Støres «tåketale», kan være det som gjør ham til Norges neste statsminister.

Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Det siste halvåret har Arbeiderpartiet hatt problemer med å finne fotfeste. Etter at asylantene kom flommende over Storskog i høst har regjeringen vunnet tilbake flertallet på målingene.

Jonas Gahr Støre er blitt beskyldt for å være utydelig og vinglete. Mange har forklart Ap's fall på meningsmålingene med Støres stil. I den hektiske og polariserte debatten som oppsto da asylinstituttet var på bristepunktet, hadde Støres nyanserende perspektiver lite å stille opp med mot Sylvi Listhaugs bastante løsninger.

Støre var en god utenriksminister, sies det, men det er helt andre ferdigheter som skal til for å lykkes i den nasjonale politikken. Kanskje. Men det kan like godt hende at de samme egenskapene som gjorde Støre til en god utenriksminister, vil gjøre ham til statsminister.

Det sies at du ikke kan vinne valg utelukkende på flausene til den sittende regjeringen. Selv om Solberg-regjeringen gjør sitt ytterste for å motbevise påstanden, må Støre evne å presentere et troverdig alternativ til velgerne om han skal vinne valget.

Det er ikke nok med to milliarder ekstra til en tiltakspakke på Sør- og Vestlandet eller lovnader om litt mer velferd i bytte mot skatteøkninger. Nei, det krever en større fortelling om hvorfor sosialdemokratiet er svaret på utfordringene folket møter i hverdagen. Da Jonas Gahr Støre besøkte Bergen på onsdag, så jeg antydning til en slik fortelling. Og Støre er trolig en av få norske politikere som evner å formulere den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foran næringslivsfolk, akademikere og like i Grieghallen snakket han om mulighetene som ligger i havet. Mange, spesielt den unge generasjonen, nærer en pessimisme i møte med framtida. Olja, som har gitt oss vår enorme rikdom, er i spill på to måter. Oljeprisfallet har vist hvor sårbare vi er for svingninger i oljeprisen og det blir mer og mer klart at store deler av oljereservene må bli i bakken om vi skal takle klimautfordringene.

Støres budskap er imidlertid optimistisk. Foredraget hadde tittelen «Havrommet: Et nytt kapittel i fortellingen om Norge.» Nyordet er ment å gi assosiasjoner til verdensrommet. Støre vil ha oss med på en ny månelanding, denne gang under havoverflaten. At oljealderen nærmer seg slutten, er ifølge Støre feil perspektiv. Bruken av nyord, alternative perspektiver og et til tider drømmende språk, kan irritere mange. Men det er også dette som gir ham evnen til å trekke opp de store linjene i vår historie. Støre bruker bevisst språket for å få oss til å stoppe opp og tenke. Framfor å se på framtida fra der vi er nå, inviterer Støre oss til å ta det lange perspektivet. Olja er bare en av flere ressurser vi har grunn til å være stolte over å ha forvaltet, levd og blitt rike av.

Før talen besøkte Støre havbruksnæringen på Austevoll, en vakker øykommune en tretti minutters båttur utenfor Bergen. Her er befolkningen blitt styrtrike på oppdrettslaks og forvaltningen av havets ressurser. Og det er nettopp forvaltningen av naturressursene som er kjernen i vår historie.

Den måten vi forvaltet oljerikdommen på, med streng regulering, et statlig oljeselskap og høy beskatning, var ingen nyvinning. Den bygde snarere på erfaringene fra vannkraften, med grunnrentebeskatning, heimfallsrett og konsesjonslover. Disse erfaringene vil Støre ta med videre når vi nå tar eierskap over havet. Fortellingen om Norge er fortellingen om naturen. Fra landbruket, fisket, vannkraften, til olja. Erobringen av havet er neste kapittel i fortellingen.

Å koble fortellingen om Norges framtid til det nasjonale eierskapet til naturressursene, gir gjenklang i befolkningen. Det kan også gi en ny retning for sosialdemokratiet. Mens Stoltenberg sto i spissen for delprivatiseringen av statlige selskaper, kan Støre gjenerobre fortellingen om behovet for å bevare arvesølvet.

Motstanden mot å privatisere Flytoget og Kongsberggruppen og sikre eierskap over fiskeressursene på norske hender, blir alle deler av en historie om eierskapet til det norske, som går på tvers av politiske skillelinjer.

Det kan hjelpe Støre med hans største utfordring, nemlig å danne en troverdig koalisjon som kan sikre flertallet i 2017. Det handler selvfølgelig om hard hestehandel mellom Ap og småpartiene, fra SV til KrF. Det blir ingen plankekjøring. Men det handler også om å finne et felles prosjekt, som både partimedlemmer og velgerne kan tro på.

Koblingen til naturen, til den kristen-humanistiske arven, til det egalitære prosjektet og til gründerånd, er et prosjekt som er mer av et nasjonalt fellesskapsgods, enn det er sosialdemokratisk, og kan derfor fungere som felles plattform.

Om omstendighetene gir Støre roen til å framføre fortellingen om Norge i den lange valgkampen vi snart går inn i, kan det gjøre ham til statsminister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook