Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fortellingen om oss

Vi er så opptatt av «fortellinger» for tida. Hva betyr nå det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Skal jeg fortelle deg

noe hemmelig?» hvisker hun.

Forventningsfulle roser springer ut på barnekinn. Bak ørene gror lange stilker. Begeistret gisper jeg et lite, men usynlig «Ja!».

Om noen sekunder er den fortalt. Den hemmelige historien.

Slik er min første erindring av ordet. En historie ble dratt fram fra mørket, og kroppsliggjort idet den ble fortalt. Den kunne forblitt en hemmelighet. Isteden ble den en fortelling.

Er det ikke rart

hvordan noen ord eser ut og blir til floskler? For ikke lenge siden var «synergieffekt» på alles lepper. Da levde vi «i tida og forventet effektivitet». Nå er det ordet «fortelling» som gjelder.

På Festspillene i Nord-Norge dukket det opp igjen. En ny generasjon nordlendinger vil kaste Oluf og fulle sjøulker fra Rorbua på båten. De kjenner seg ikke igjen i fastgrodde forestillinger, eller det noen kaller «Fortellingen om Nord-Norge».

Ordet fortelling roper på en definisjon. Strenge teoretikere betegner den som en serie av hendelser satt sammen til et logisk system, og kroppsliggjort gjennom tekst, tegn, bilder og lyd - eller rett og slett som en muntlig fortelling.

Andre anvender begrepet i en videre forstand. Mange kobler det med identitet eller myteskaping. Reklamebransjen har for lengst kastet seg over konseptet «historiefortelling». Her brukes det i forbindelse med strategisk merkevarebygging rundt et produkt.

Noen kaller Åsne

Seierstad en god merkevarebygger. Medienes fortelling om henne, handlet imidlertid om «den vakre, blåøyde kvinnelige journalisten». Man kunne fokusert på «reporteren som fortalte om mennesker i krig» isteden. Idet man forteller noe, utelukker man nemlig andre ting.

Når nordlendinger forbindes med fiskesex og gamle fyllefanter, er ikke dette nødvendigvis fordi de tenner på sjøslagg eller drikker mer enn andre. Det er fordi visse representanter og medieskapte bilder fra landsdelen har dannet denne bestemte fortellingen om Nord-Norge.

Uansett hvordan man bruker ordet, handler fortelling om å formidle det man anser som viktig og vesentlig. Vil vi fortelle en god historie, må vi hente ut de rette detaljene fra et hendelsesforløp og sette dem sammen på en lur måte. Har noen fått et feil inntrykk av oss, kan vi hamle opp med fastgrodde fordommer ved å fortelle nye ting om oss selv, vektlegge andre aspekter eller anvende nye perspektiver, slik unge representanter fra Nord-Norge nå forsøker.

Men hva med

hemmeligheten? Ble den til en vandrehistorie? Nei. Den hemmelige historien var en løgn jeg diktet opp nettopp nå, bare for å lage en fortelling.