Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fortellingens kraft

En innledning til Beevors seinere bøker.

BOK: Er det mulig å forklare gjennom å fortelle, gjennom å gjengi deskriptivt og kildenært hva som skjedde? Kjernen i Antony Beevors forfatterskap framstår som en trilogi om den store tvekampen mellom europeisk fascisme og Stalins Sovjetunionen. Fascismen vant i Spania, ble stoppet ved Stalingrad og ble knust i slaget om Berlin, det skjedde på under ti år, fra 1936 til 1945.

Atombomben?

Hva er budskapet? Antony Beevor mener at det måtte en kynisk og hensynsløs motpart av Stalins kaliber til for å slå ned fascismen. I Stalingrad-boka viser han at det først var da menneskeofringen antok apokalyptiske dimensjoner at Hitlers divisjoner lot seg stoppe. Det virker som Beevor mener at det ikke ville vært mulig for demokratiske stater å oppvise den nødvendige råskap og hensynsløshet når det gjaldt å ofre egen befolkning. Man kunne ønske seg en fjerde bok fra Beevors hånd, hva med amerikanernes bruk av atombomber mot Japan?Fortellingene om Spania, Stalingrad og Berlin er internasjonale bestselgere. Er de også gode forklaringer? Hva består motsetningen mellom fortelling og forklaring i? Det er begrenset hva fortellingen tåler av nyanser, drøftinger og alternative hypoteser. Kildekritikk er det naturligvis også vanskelig å drive innenfor fortellingens ramme. Likevel opplever ikke leseren i Spania-boka at forklaringen er ofret på fortellingens alter. Forfatterens evne til å forklare gjennom å fortelle uten å forfalle til postmodernisme imponerer. Han holder fast på at det er mulig å ha en begrunnet oppfatning med sannhetspretensjoner om en historisk begivenhet.

Kuppforsøk

Borgerkrigen i Spania brøt ut etter at en folkefront som besto av sosialister, kommunister og republikanere, vant valget med knapp margin i februar 1936. Generalene forsøkte et kupp, som ikke lyktes, men som heller ikke ble slått resolutt nok ned fordi folkefrontregjeringen var for tilbakeholdne med å væpne republikkens tilhengere. Dermed var borgerkrigen i gang. I denne situasjonen legger Beevor stor vekt på at begge de stridende parter trengte hjelp fra utlandet. Den spanske republikken håpet på Léon Blums folkefrontregjering i Frankrike, men i stedet ble det inngått en ikke-intervensjons avtale som skulle omfatte Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia. Antony Eden, Storbritannias statsminister, erklærte våpenembargo på egen hånd som i realiteten innebar forbud mot salg av våpen til en lovlig valgt og anerkjent regjering.

Utrenskninger

Alle kjenner de sørgelige resultatene. På den ene siden de amerikanske selskapene Ford, Studebaker og General Motors leverte 12 000 lastebiler til Francos nasjonalister, DuPont skaffet 40 000 bomber, Texas Oil og Standard Oil skaffet olje. I tillegg hjalp jo som kjent Hitler og Mussolini nasjonalistene. Republikanerne fikk hjelp av Stalin, men han passet på å aldri gi så mye at republikken kunne vinne, og Stalins utsendinger skaffet mange og store politiske problemer. De store utrenskningene som foregikk i Moskva forplantet seg til Spania, blant annet det førte til en borgerkrig i borgerkrigen. Den røde terroren hadde ansvar for om lag 38 000 ofre, mens rundt 200 000 ble ofre for den hvite terroren. Tallet svarer omtrent til trusselen general Gonzalo Queipo de Llapo kom med til republikanerne: På mitt æresord som gentleman, for hver person dere dreper, vil vi drepe minst ti.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media