BOK: Nikolaj Frobenius er både smart, kunnskapsrik og velskrivende, og har dessuten nå så mange romaner bak seg at det ikke er unaturlig å sende ut en artikkelsamling. Tekstene i «Herlige nederlag» er, i den kortlivede sammenhengen de fleste av dem opprinnelig hørte hjemme i, stort sett både gode og interessante. Likevel blir følelsen av at tre år er gått siden den ganske sikkert travle filmkonsulenten Frobenius har utgitt noe (den glimrende romanen «Teori og praksis»), og at Gyldendal derfor mener det er om å gjøre å holde forfatternavnet hans varmt, stadig mer påtrengende ettersom man vender sidene. Boka består av 20 tekster fra de ni siste åra. Tre av dem er tidligere utrykt, to er gamle foredrag, fem er hentet fra litteraturtidsskriftet Vinduet, der Frobenius en periode var redaktør. Resten er i all hovedsak enten forord eller avisartikler, flere av dem opprinnelig trykt i Dagbladet. Jeg lurer på hvor mye mer forlag og forfatter har hatt å velge i.

Fortelling

De første 100 sidene handler først og fremst om litteratur, de siste 100 sidene først og fremst om film. Men som Frobenius gjør rede for i forordet, handler «Herlige nederlag» primært om det som forener litteraturen og filmen, nemlig fortellingen, som forfatteren også knytter til en idé om makt: «Fortellingens perspektiv er ikke bare en etisk overveielse, det er også en form for verdensdefinisjon. Hver gang vi velger et perspektiv, bestemmer vi hva vi vil se av verden».