Fortettet nattlys

Tittel nummer 30 fra Helge Torvund hvor det finst ein svolt i skumringa.

BOK: Helge Torvund er en svært aktiv poet. Han har utgitt en rekke diktbøker siden debuten i 1977, hvorav flere er samarbeidsprosjekter med bildekunstnere.

Årets diktbok inneholder 54 tittelløse dikt, som denne gangen er fri for fjorårets jeg-fylte poesi («Trur du på lyng?»).

Haiku-dikt

Torvund konsentrerer seg i samlingen ofte om skarpe bilder, som kan nærme seg det noen amerikanske beatpoeter i sin tid kalte vestlig haiku:

«I Bamboo Loco, / Puerto Escondido // Ein heilt grå sommarfugl / urørleg under høgtalaren /i ein palme // Mi mor» - eller «På kjøkkenet: / dette vinteregget / og eg».

Dette siste, som når det leses i bokas sammenheng, skaper en rolig pause for undring.

Dikteren befinner seg med disse diktene mellom et solid trøkk og et ikke-trøkk, som får denne leser til å tenke på en form for udaterte dagsedler hvor dikterens dagsform (selvsagt) avgjør utfallet.

Et sted står det: «Dersom nokon vaknar / meir upersonleg enn asfalten / og ser seg nyfødd rundt / skal eg / fortelja uttømande // om svanene / som flaug gjennom blodige nyhende».

Hellig harme

Dette er sett med hellig harme og er skarpt formulert. Mens en annen tekst fastslår at «Himmelen regnar/på den knudrete overflata / av fjell // Gjennom vatn og luft / kjem eit ansikt // på sine bein // Stein og bein / i regnet // av år». Jeg lar meg forvirre av siste linje og skulle ønske dikteren holdt igjen. Her glipper noe av trøkket. Som om poeten er usikker på hvordan han skal avslutte.

Torvund er kanskje best på det beske. Det er sjelden å lese om gågater og containere i moderne poesi, det får han nesten becketsk til:

Lummer gågate
Med opne skobutikkdører
Ei radiorøyst fortell
om ulykkene i landet
i lukta av lêr
Det du ventar på
kjem ikkje
Det du ikkje ventar på
kjem:
ein containerbaby

Her er slutten skarp og urovekkende, hvor andre dikt i samlinga blir avrundet på en vel snill måte. Denne leser skulle ønske at dikteren sparket mer ifra.