Førti og ferdig

Intellektuell kapitalisme krever mer enn et sprekt ytre.

KUNNSKAPSBEDRIFT.

For mange som jobber i medier, forlag og på liknende arbeidsplasser, er dette et slags honnørord. Redaktører, journalister - konsulenter og tekstforfattere skyter brystkassa fram i visshet om at de hører til den flokken yrkesaktive som bidrar med det som i våre dager klassifiseres som intellektuell kapital. En subtil kapasitet som har muskler til å initiere samfunnsdebatt, analyser og kommentarer.

PÅ MANGE MÅTER

handler det om rå kraft. En som ikke bare kan flytte Fjell fra Statoil, men som også kan bidra til at vi kan fylles opp med kunnskap om vinneren av Nobels fredspris. Bushlimene dominerer som kjent mediebildet i større grad enn muslimene, derfor var det mange av oss som sist torsdag ikke kunne briljere med dyptgående kunnskaper om Shirin Ebadis imponerende kamp for demokrati og menneskerettigheter. Nå er vi heldigvis litt klokere.

VI SNAKKER

altså om yrkesgrupper som ikke kjennetegnes ved at deres bidrag til fellesskapet heter hard cash. Kroner. Slik finansdamer som Celina Midelfart bidrar med. Det aner oss at det trengs mer enn god hodekapasitet for å lage penger også, men den som sjekker skattelistene, vil se at det omvendte ikke er nødvendig. Det som imidlertid kan synes nødvendig er å ikke være for gammel. Det er ikke lenger lov å forskjellsbehandle på grunn av kjønn. Alder kan være noe å utforske da.

HVER GANG

en kjendis fyller førti kommer analyser om kriser, og det stilles spørsmål ved hvorvidt det er sant at man er feit og ferdig nå man runder denne - for mange - vanvittig høye alder. Journalist Cille Biermann har nylig gitt ut bok om temaet, de glossy magasinene bidrar månedlig eller ukentlig med gode tips om hvordan det fysiske forfall kan stagges på mest effektive måte. Til tross for at en del av mange kvinners og enkelte menns månedslønn går til skjønnhetspleie og treningstøy, er det tegn som tyder på at førtiåringer likevel står i fare for å bli avvist. Selv om mange av dem ser veldig spreke ut.

EN STILLINGSANNONSE

i ei søndagsavis forsterker mistanken. Det kreves følgende: «Høyere utdanning, gode allmennkunnskaper. Dokumenterte resultater innen prosjektledelse, fortrinnsvis media. Interesse for tilrettelegging og formidling av kunnskapsstoff. Interesse, erfaring og kompetanse i visuell formgiving - dessuten bør du kunne et {lsquo}sentralt' fremmedspråk i tillegg til engelsk.»

Så langt henger vi med. Siste krav er imidlertid: «Ønsket alder: inntil ca. 40 år.»

For å bli redaktør i forlagsbransjen?

KUNNSKAPSBRANSJEN

er i ferd med å bli en oljesmurt tøffing. Som Arnold Schwarzenegger før noen tok på ham en dress og valgte ham til guvernør i California.

Olja eller livet?