Fortjent triumf

CANNES (Dagbladet): Det lå i lufta alt da Lars von Trier og Björk inntar festivalpalasset blant de siste æresgjestene: «Dancer In The Dark» var kveldens film. Gullpalmen til dansken var ventet og fortjent.

Flørter rundt Gullpalmen

Riktignok synes ikke alle det. von Trier er ikke en mann man stiller seg likegyldig til. I forhold til hans originale tristesse av en musikal har reaksjonene i stor grad delt seg langs en europeisk og en amerikansk akse - med europeerne på jubelsiden. Til gjengjeld skriver for eksempel magasinet Variety om «Dancer...» at den er en «to og en halv times oppvisning i selvhøytidelighet, artistisk bankerott på omtrent alle plan».

Björk et fortrinn

Juryen falt nå for den, ikke merkelig med en juryformann som selv har sans for de stort anlagte scenarier og kreative innfall. Det særegne med von Triers vinnerfilm er mannens ufortrødne mot til å folde ut et hav av følelser i alle nyanser fra sorg til kjærlighet, nesten i skillingsvisestil - noe man enten faller for eller misliker. Uten tvil er Björk et av hans store fortrinn i sammenhengen. Så vant hun da også prisen som beste kvinnelige skuespiller.

Ikke overraskende, det heller, selv om Lena Endres prestasjon i Liv Ullmanns «Troløs» ledet i forhåndstippingen. Nå gjør Björk en strålende figur som den blinde, enslige mor Selma, og hun jobber bokstavelig talt dobbelt - med sang og dans på kjøpet. Likevel er det ikke helt lett å skjønne at en jury kan overse Endres kraftprøve av en forestilling.

Bare å beklage på vegne av Liv Ullmanns utmerkede film, muligens rett og slett for tung for en relativt vilter Luc Besson. Men Skandinavia har all grunn til å feire. Svenske Roy Anderssons jurypris for «Sånger från andra våningen» er velkommen heder for en så gjennomført produksjon, både visuelt og tematisk. At juryen valgte å gi tilsvarende belønning til 20 år gamle Samira Makhmalbaf fra Iran med en poetisk skildring av lærere i Kurdistan, vil heller ingen protestere mot.

Asiatisk uttelling

Dermed ble kvelden en seier for så forskjellige geografiske områder som Skandinavia og Asia. Asiatene har dominert i hovedprogrammet, og det ville vært merkelig om deltakelsen ikke ga uttelling. Tony Leung, en av Hongkongs store skuespillere, fikk pris for beste mannlige innsats på lerretet - en kategori som denne gang var ganske åpen, uten heftige forhåndstips. Men Leung er en uttrykksfull skuespiller i en like uttrykksfull film - Wong Kar-Wais «In The Mood For Love» - også med pris for artistisk utførelse.

Taiwans veteran Edward Yang stakk av med regiprisen for «Yi Yi», en vellaget, nyansert familieskildring. Og så juryens Grand Prix til Kina og Jiang Wens «Devils On The Doorstep». Om den er meningene kanskje like delte som om von Trier, et svart-hvitt landsbyspetakkel det er litt problematisk å se sjarmen ved sånn umiddelbart.

Men det er bare å bukke for Asia, feire at vi er skandinaver - og lære av danskene.

BESTE MANN: Tony Leung stakk av med prisen for beste mannlige innsats på lerrete - for Wong Kar-Wais «In the Mood for Love. »