Anmeldelse: Tuvaband - «New Orders»

Fortryllende

Imponerende album fra enkvinnebandet Tuvaband.

ENKVINNEBAND: Tuvaband er i realiteten Tuva Hellum Marschhäuser fra «drabantbyen» Skjetten på Romerike, i morgen aktuell med albumet «New Orders». Foto: Daniel Almås
ENKVINNEBAND: Tuvaband er i realiteten Tuva Hellum Marschhäuser fra «drabantbyen» Skjetten på Romerike, i morgen aktuell med albumet «New Orders». Foto: Daniel Almås Vis mer
Publisert

ALBUM: Navnet Tuva Hellum Marschhäuser ringer kanskje ikke umiddelbart ei bjelle, men artisten fra Skjetten rett utenfor Oslo kan allerede notere seg for over 40 millioner lyttinger på Spotify under navnet Tuvaband - og interesse fra viktige aktører i utlandet.

«New Orders»

Tuvaband

Rock / indiepop

Utgitt: 20. januar 2023
Plateselskap: Passions Flames

«Besnærende pop.»
Se alle anmeldelser

Skjønt band, det er i realiteten et enkvinneband. Tuva har komponert, produsert, spilt inn og mikset og spiller alle instrumentene med unntak av trommer og trombone. Det går en stund mellom hver gang jeg blir satt ut av en utgivelse - og mer og mer etter hvert som jeg lytter. Men her er hun, Tuvaband, med et besnærende og imponerende album med mange fasetter!

Mestrer alt

For all del, jeg har stor sans for dynamikken som oppstår i et band. Jeg tror også at mange artister kan ha godt av å jobbe med en utenforstående produsent, men så har du dem som mestrer alt og har full kontroll.

Jeg lar meg også imponere av musikere som behersker mange instrumenter, og synes det viser tegn på menneskelige trekk at grensa går ved trommer og trombone, som her besørges av henholdsvis Kenneth Ishak (gitaristen har ei fortid som trommeslager i bandet Galopp Energi) og Andreas Rotevatn! Det vil si, også her har Tuva arrangert på forhånd gjennom programmering, og beholdt deler av det sammen med de organiske instrumentene.

«Depperock»

Hun har gjennomgått en stor utvikling musikalsk siden ep-en «Mess» (2017), via tre album og fram til pandemi-prosjektet «New Orders», fra kunst-pop til det vi kanskje kan kalle «depperock» (av mangel på noe bedre).

Tuvaband er en del av en spennende sjanger som godt kan kalles nordisk noir, adoptert fra sjangeren innen krimlitteratur og -filmer/serier som har fått internasjonal berømmelse.

Den er gjerne melankolsk og mørk og til og med dyster, men også vakker. Om du ber Tuva sjøl beskrive musikken sin kan du risikere å få dette svaret: Mørk indie alternativ pop rock folk shoegaze postrock rolig bråkete minimalistisk maksimalistisk lofi-musikk. Hun kunne lagt inn melankolsk også. Og synthpop. Ganske mye, altså.

Ingen begrensninger

Da hun skulle spille inn «New Orders» ville hun ikke sette noen begrensninger på låtskrivingen og produksjonen. Dukket det opp noe hun ikke hadde peiling på, prøvde hun å lære seg det. Det har gitt glimrende resultater. Musikken er blitt tilført nye dimensjoner som har gjort den mer spennende, bygd på elementer fra tidligere utgivelser.

Hun har ikke lagt skjul på at hun er inspirert av Kate Bush, men hun oppgir også et tidlig og litt hemmelig Kurt Vile-album («Childish Prodigy» fra 2009) som en inspirasjonskilde. Hennes tidligere album kan minne om artister som Siv Jakobsen, som også er albumaktuell denne helga med «Gardening» (og som Tuvaband har varmet opp for).

David Lynch

Det er noe drømmeaktig over både vokalen og musikken til Tuva. Skotske Cocteau Twins er også et navn som dukker opp når musikken hennes skal beskrives, og jeg hører litt Sinéad O'Connor og litt Ane Brun. Hun er heller ikke så langt unna et band som kunne vært en inspirasjon til tittelen på dette albumet, New Order.

Ifølge et intervju i Authority Magazine kunne hun godt tenke seg å spise lunch - og jobbe med - David Lynch. Ikke så rart, for musikken hennes hadde garantert kledd en litt mystisk Lynch-film.

Tyngre

Tuvaband startet som en duo med britiske Simon Would. Sammen ga de ut ep-en «Mess» i 2017. Etter førstealbumet «Soft Drop» kom Spellemann-nominerte «I Entered The Void» (2019), og for snaut to år siden «Growing Pains & Pleasures», alle med et svevende og atmosfærisk og gansk rolig lydbilde.

Denne stemningen er holdt ved like, men «New Orders» er også tyngre. Det er fristende å påstå at Tuvaband tidvis kan framstå som en feminin utgave av Madrugada, med ekstra lag med synthesizere og selvfølgelig en stemme som skiller seg ganske kraftig fra Sivert Høyem. Samtidig har hun intensiteten og tilstedeværelsen til Høyem.

Solid album

Det er vanskelig å trekke fram enkeltlåter på det som framstår som et solid album med bare gode låter, men blant de tolv sporene (pluss et par korte «mellomstikk») er det likevel fristende å trekke fram åpningen (og førstesingelen) «Rejuvenate», «Something Good», «Liquid Matter / Attenborough», «Miss Haze» og «Your Ride To Be Free» - sistnevnte med herlig plystring. Hvor ofte hører du det i «moderne pop»? Og så kan du puste inn i ni sekunder lange «Breathe In» før du kan puste ut - lenge - i «finalen» «Breathe Out».

«This is the end of the start or the end of the start of the end», synger hun i et annet høydepunkt, «By The Time You Hear This». Men dette er neppe slutten på starten for Tuvaband. Hun er en artist i «Full Bloom», som er tittelen på enda ett av de nydelige sporene på dette spennende albumet. Slipp henne inn!

Torsdag 26. januar har Tuvaband releasekonsert på John Dee i Oslo, med Caramel 11 som support.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer