I erkjennelsen av at krigen mot narkotika har vært en skandale, er det nå stadig flere land som legger om narkotikapolitikken drastisk. De brutale justispolitiske virkemidlene som har blitt brukt i kampen for en narkotikafri verden de siste førti årene, har påført enkeltmennesker og samfunn store lidelser og kostnader, i en grad som i beste fall er fullstendig uproporsjonal målt mot resultatene man har oppnådd.
Norge kan ikke skryte av å ha gått i front i kampen for en mer rasjonell narkotikapolitikk, der hensynet til skadereduksjon og helse settes foran moralisme.
Vi har et av de høyeste straffenivåene for narkotika i Europa, og vi er et av stadig færre europeiske land som fremdeles straffer bruk og besittelse av brukerdoser med bøter og fengsel.
Mange norske politikere har vært opptatt av å styrke rusomsorgen, men prinsipiell debatt om alternativer til det absurde strafferegimet har norske politikere holdt seg langt unna. Inntil nå.
Helseminister Bent Høie har nylig i tatt til orde for at helsetjenesten, ikke justissektoren, skal ha ansvar for oppfølgingen av dem som tas for bruk og besittelse av narkotika.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger